I ifølge psykiater Anders Minken er motgang, sorg og problemer også en naturlig del av det gode liv. Det er passelig motgang som ruster barn og unge til å tåle hverdager på det jevne – både som unge voksne og seinere i livet. For mye motgang kan slå deg helt ut. Det betyr at eksempelvis kjærlighetssorg eller tristhet når hunden dør, som regel skal håndteres uten medisiner. Å gjennomleve sorg gjør de unge både utholdende og robuste og slike erfaringer gjør at vi lettere takler livsvansker som med lovmessighet vil dukke opp.

Takling av motgang er noe vi skal øves opp til tidlig i livet. Per Fugellis metafor for dette er følgende: I barnehagen bør det være litt blod, litt mobbing, litt vold og så bør barna ha en lettere hjernerystelse. Nettopp for at barn ikke kan skånes for alt og at slike erfaringer gjør de unge mer kompetent til å tåle mye av det som livet byr på.

Bruk av smertestillende medisiner øker i befolkningen og også blant unge mennesker. Vi må da spørre oss om vi har så mye mer smerter eller om vi tåler smerter dårligere nå. Det er et tankekors at norske elever har jumboplass i utholdenhet i OECD – området (Pisa 2013). Altså blant 34 land er vi på sisteplass, mens vi på de fleste faglige rangeringene er veldig på gjennomsnittet. Har de gode tidende i landet gjort oss litt slappe, har foreldre skånet barna for mye, har vi polstret oppveksten for sterkt? Er velmente «curlingforeldre» barnas største bjørnetjeneste? Eller er slike tanker moralisme av verste slag?

Å kunne takle stress og alle «valgmulighetene» i en hverdag som er både travel og kompleks er viktig kompetanse å tilegne seg for både unge og voksne. Å kunne begripe at mye er vanskelig å forstå, uten å bli handlingslammet og resignere, er en viktig innsikt å skaffe seg. Med nåtidens sterke trykk på individuelt ansvar følger naturlig økt individuell risiko for å gjøre feilvalg. Ansvar for egen læring kan fort bli skyld i egen fiasko. For små forventninger til de unge og for store forventninger er en hårfin balansekunst for både foreldre og skole.

Ungdatafunn som nedstemthet og ensomhet blant en økende gruppe unge mennesker er urovekkende og ingen ny samtalemetodikk kan motvirke en slik utvikling. Da må vi løfte perspektivet opp på samfunnsnivå og ned igjen på lokalsamfunnsnivå og spørre oss: Hva er passelig motgang for en gutt eller jente i oppveksten? Ingen aksjer gir som kjent større avkastning enn å satse på barn og unge. «Ein farfar i livet skull’ alle ha», synger Odd Nordstoga så vakkert. Kan vi føye til: Litt motgang i livet skulle alle ha!