I lunsjen i dag ble temaet folkehelse og alkoholbruk. Det var samlet en håndfull personer fra ulike jobbkulturer, men med folkehelse som felles agenda. Vi lurer på om det fortsatt er vanskelig å snakke om begrensninger av alkoholbruken, til og med på de arenaene vi ferdes. Folkehelse skal inn i alt kommunalt arbeid og helsevesenet manes til å vri innsatsene mot å sette inn støtet tidligere, allikevel brukes ikke de muligheten som ligger her.

 

Samtidig ser vi at totalkonsumet i befolkningen øker. Det er solid belegg for å si at økt totalkonsum betyr økte samfunnskostnader, blant annet i form av vold, krangler, ulykker og både psykiske og fysiske helseproblemer. Det er fremdeles drikkemønsteret her i Norden som medfører de største samfunnsøkonomiske utfordringene. Vi drikker gjerne 5 enheter eller mer hver gang vi drikker. Dette regner ekspertene som «binge-drinking», altså fyll. Beruselsen fører med seg store andeler av de samfunnsmessige kostnadene.

 

Men også bare noen få glass per gang kan gi dårlige konsekvenser for helsa: 60 helt alminnelige fysiske sykdommer, som hjerte-/karlidelser, diabetes og en rekke vanlige kreftformer påvirkes av personens alkoholinntak. Selv om en sjelden kan vise til noen eksakt årsak-virkning-sammenheng, vet vi at alkohol kan være en av risikofaktorene som forsterker utviklingen av sykdommmen. Altså, dersom en klarer å redusere sitt alkoholkonsum, så kan det være at sykdommen blir mindre uttalt eller borte. Det kan vi få til både ved å drikke mindre hver gang vi drikker, og ved å velge kaffekoppen i stedet for vinglasset  av og til. I tillegg er det slik at vi jenter tåler mindre alkohol per kg kroppsvekt enn det gutta gjør, og vi tåler også mindre når vi blir eldre. For at alle skal ha mulighet til å ta vare på egen helse, så burde jo folk flest få vite dette!

 

Hvorfor forteller ikke fastlegene oftere pasientene sine dette? Alkoholbruken kan jo faktisk ha betydning for veldig mange av de vanligste plagene folk flest går til legen for. Personlig tror jeg det kan ha noe med at de fleste faktisk bruker alkohol selv. Kun 5-10 % av den norske befolkning regner seg som totalavholds. Vi forbinder alkohol med det gode liv og har råd til å nyte livet på denne måten.  Fastlegene, som oss andre, ønsker å kunne bestemme selv og ha full frihet til å nyte sin alkohol slik det passer de selv. Det unner de selvsagt pasientene sine, også. Dessuten har det vært mye fokus på den potensielt gode effekten vin skulle kunne ha på blodårene. Det har imidlertid vist seg at den mengden som ville kunne ha positiv helseeffekt tilsvarer en spiseskje om dagen, ikke et glass eller tre.

 

Hvorfor kan vi ikke snakke om alkoholbruk i vennekretsen vår? I min omgangskrets var det et par som svært forsiktig tok opp spørsmålet om hvor mye alkohol som skulle serveres da de ble invitert på fest. Altså med en insinuasjon om at de mente at det var mulig at det ville bli for mye for noen i selskapet. Vertskapet ble fryktelig støtt, fornærmet og såret. Dette holdt på å ødelegge hele vennskapet. Det forsiktige spørsmålet førte til masse vonde følelser, så det er ikke så rart at vi kvier oss for å ta det opp.

 

Men bør det være slik? Forsamlingen i lunsjen er blant de som ønsker å bidra til at vi har gode alkoholfrie alternativer tilgjengelige, både når det nytes alkohol og ved hyggelige anledninger som skal være alkoholfrie. Hva om vi tenker over til hvilke anledninger vi velger alkohol og hvor mye vi tar hver gang? Dessuten kan vi jo begynne med å spørre legen vår direkte om de helseplagene vi har kan påvirkes av alkohol.