Egentlig var jeg redd for rus. Jeg var 18 år før jeg prøvde. Jeg måtte bare. Jeg måtte slappe av litt. Alt var sånn pes. Jeg ble fort hekta. Jeg skadet meg selv mye. Alle rundt meg var fortvilet. Jeg var ikke lett å hjelpe. I mine øyne var jeg ikke verd hjelpen. Jeg ble tvangsinnlagt på psykiatrisk mange ganger. Jeg stakk så fort jeg kunne. Alt er annerledes nå. Jeg er viktig. Jeg har ansvar for barnet mitt.

Etter at jeg forsto at jeg var gravid har jeg tatt imot hjelp. Jeg ble fort innlagt på tvang igjen. Jeg forstår for så vidt det. Hjelperne var vant med at jeg stakk så fort jeg kunne. Det var omsorg i tvangen. Men opphever de tvangen nå så stikker jeg ikke. Det er helt sikkert. Jeg har fått hjelp til å slutte å ruse meg. Jeg har kuttet røyken også. Ikke en sigarett de siste 42 dagene har jeg tatt.

Jeg skal ha møte med barnevernet neste uke. Håper de ikke ser for mye på at jeg er på tvang. Håper de ser på det jeg har gjort etter at jeg ble gravid. Jeg ser at jeg må jobbe med meg selv. Jeg gjør det – hver dag. Det er mye jeg må endre. Når jeg irriterer meg over at jeg må møte til et møte så tidlig som kl 10, så minner jeg meg selv på at om to måneder så er det kanskje en liten baby som vekker meg kl. 5. Ei som vil ha mat. Nå må jeg betale regningene mine. Jeg må kutte ut venner som ruser seg. Derfor må jeg kutte ut kjæresten min også. Det er tøft. Men jeg må det for barnets skyld.

Jeg kan være et like godt mammaemne selv om jeg har hatt problemer. Jeg skal bli en god mor. Jeg har både god og dårlig erfaring med dere som er offentlige hjelpere. Til dere som kommer i kontakt med sånne som meg så vil jeg gi disse rådene:

– Se mennesket bak problemene. Vi er alle så forskjellige

– Tilby hjelp tidlig – vi trenger mye hjelp

– Ikke være redd for å være direkte – det er trygt

– Vis at du bryr deg om meg – at jeg ikke bare er ei i rekka

– Vær forutsigbar du også – ikke avlys møter gang på gang

– Se på det jeg har gjort etter at jeg ble gravid – det teller mest

NB Fakta er endret, og bildene er ikke de personene som kan knyttes til sitatene. Dette for at pasienter ikke skal gjenkjennes.