Vi har alt for mange tabuer i samfunnet vårt fremdeles. Emner vi ikke snakker om. Ved at barnehagen spør om helse, vold og alkoholbruk, så settes viktige temaer på dagsorden. Temaer som gjør at foreldre og ansatte i barnehagen sammen kan bidra til å støtte barnets behov for nærhet, medfølelse, hjelp til å forstå følelser og beskyttelse. Det barn trenger for å bli sosiale, kompetente og kunnskapsrike voksne. Temaer som gjør at vi forhåpentlig kan forhindre at barn i voksen alder sier «Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen»

Tillitt er avgjørende

Ville jeg som forelder ha snakket om disse temaene? Delt informasjon om det som er viktig for meg i barneoppdragelsen, hvem som er viktige personer for barnet, helsetilstanden min, hvordan vi løser konflikter i familien, mitt forhold til alkohol og økonomi? Skulle jeg det, måtte jeg nok kjent på et tillitsforhold til barnehagen. At jeg visste at informasjonen ble ivaretatt på en god måte. For det er en forskjell på «need to know og nice to know». Samtidig ville jeg vært takknemlig for at noen ønsket å vite, for best å kunne ivareta barnet mitt. Jeg overlater jo det viktigste jeg har i livet til andre mennesker i flere timer hver dag når jeg overlater barnet til barnehagen.

Erfaringer fra Porsgrunn

Flere barnehager i Porsgrunn har igangsatt nye oppstartsamtaler med foreldre, når barn begynner i barnehagen. Intensjonen er å få økt kunnskap om barnet og familien, økt bevissthet blant ansatte om krenkelser i barns liv og bevissthet om risikoutsatte barn. De ønsker å bistå foreldre som har behov for hjelp og gi foresatte en opplevelse av at deres barn blir sett og ivaretatt i barnehagen.

I Norge går 290 000 barn i barnehager og 93 000 ansatte har arbeidsplassen sin der (75 000 årsverk). 93% av barna som har heltidsplasser oppholder seg 41 timer eller mer i barnehagen hver uke viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Mange barn tilbringer mye av tiden sin i en barnehage. Forsker og barneekspert Kari Killen sier at «forskning viser i større grad enn tidligere hvilken enorm betydning barnets omsorgssituasjon de første par- tre årene har for dets psykiske helse og funksjon. En slik kunnskap stiller store krav til barnehagen som samfunnsinstitusjon og til alle som arbeider med barneomsorg i den ene eller andre sammenhengen». Så kanskje er det ikke rart at barnehagene begynner å spørre om temaer, som til nå har vært forbeholdt privatlivet, familie og venner?

Motstanden mot å samtale om tabubelagte temaer var i starten stor hos de ansatte i Porsgrunn har de fortalt. «Dette er da ikke vår jobb? Vi er ikke terapeuter? Vi har ikke nok kompetanse. Og har vi noe med dette å gjøre? Dette er for privat». Samtidig erfarte de at jo mer informasjon de kunne få, jo bedre mulighet hadde de for å tilrettelegge og få til et godt samarbeid om barnets beste.

Som forberedelse til samtaleprosjektet fikk ansatte kompetanseheving og ble veiledet i arbeidet. Det ble også utarbeidet en spørsmålsguide som foreldre fikk i forkant av samtalen, slik at de kunne tenke gjennom hva de ønsket å dele av informasjon. Evalueringer fra barnehagene viser at 95% av de foresatte syntes samtaleformen fungerte godt eller meget godt. Over 90% av de foresatte opplever at deres barn blir sett og ivaretatt i barnehagen. Over halvparten forteller at det er større sannsynlighet for at de vil kontakte barnehagen ved spørsmål eller hjelp etter gjennomført samtale. Og i tillegg rapporterer foresatte om at de har økt sin bevissthet om egen rolle i barnets liv.

Mer oppmerksomhet på barnas behov

Foreldrene er de viktigste personene for barna, men de voksne i barnehagen har en klar og viktig andreplass. Ansatte i barnehagen legger inn omsorg, trøst, ømhet, glede og latter, som kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barna de jobber med. Personalets evne til å se og gi barna det de trenger, og deres vilje til å reflektere over og videreutvikle seg selv som omsorgspersoner er viktige bidrag til befolkningens psykiske helse, sier psykologene Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad

Alle familier har perioder i livet hvor det skjer hendelser som gjør at fokuset på barnet kanskje blir redusert. Hvor voksne har nok med å være voksne. Derfor kan slike utvidede oppstartsamtaler i barnehagen bidra til at vi sammen er mer oppmerksomme på barnas behov, både i barnehagen og hjemme.

Så min oppfordring til både foreldre og barnehageansatte denne høsten er å våge seg ut i noen nye samtaleemner. Godt barnehageår!