Bloggtekstene fra faglig leder Guro Brekke og erfaringskonsulent Monika Landsverk gir en god innføring i hva dette handler om.

Helsedirektoratet gir ut veiledere som peker på hvilke pasientgrupper som skal prioriteres innen TSB og hvor lenge det er rimelig at pasienter med ulike problemer og lidelser skal kunne vente på behandlingsstart. I forslag til ny veileder er de pårørende utelatt. De skal altså ikke lenger få være pasienter på Borgestadklinikken, ved Stiftelsen Bergensklinikkene eller ved Lade Behandlingssenter i Trondheim. Vi trodde først ikke det vi leste. Var de rett og slett bare glemt av ekspertgruppa som hadde jobbet fram forslaget?

Men nei, voksne barn av foreldre med avhengighetsproblemer, ektefeller, foreldre og søsken skal i følge forslaget med et pennestrøk ikke lenger være våre pasienter. Det være seg pårørende til rus-, medikament eller de med spilleproblem. De pårørende skal nå få sin behandling innen psykisk helsevern, ble det påpekt når NRK Telemark intervjuet avdelingsdirektøren i Helsedirektoratet.

Vi på Borgestadklinikken og andre kolleger i rusfeltet så forundret på hverandre før vi «ropte»: Nei! De pårørende hører til hos oss! Vi vet hvordan det er å vokse opp i et hjem med et tabuisert problem som setter de voksne ut av spill og gjør at de andre i familien må tilpasse seg i en så stor grad at det medfører problemer livet ut.

Vi fikk støtte fra pasientene. Pasienter som tidligere har fått behandling innen rusfeltet gikk ut i media og fortalte hvor viktig det var nettopp å komme til oss for behandling og for å få treffe andre med samme bakgrunn. Vi kunne gi forklaringer på hvorfor de reagerte som de gjorde. Vi kunne gi håp og tro på livet videre. Pasientene fortalte hvordan behandlingen hadde blitt et vendepunkt og muliggjorde et godt liv.

Pårørendepasientenes egne stemmer er viktige og bør lyttes til. For ca et år siden var jeg, som representant for Norsk Forening for Spillproblematikk, i et møte med Kulturminister Thorhild Widvey. Hun styrer spillepolitikken i Norge. Hennes regjering hadde lagt opp til en omfattende liberalisering. Vi var flere organisasjoner som hadde bedt om å få møte ministeren for å framlegge vår bekymring for utviklingen på pengespillfronten. Med på møtet var også en representant for Spilleavhengighet-Norge. Hun fortalte åpent, detaljert og berørende om hvordan ektefellens spilleproblem hadde skapt problemer for henne og familien i en så stor grad at selv hennes egen mor ble sykmeldt.

Både den med avhengighetsproblematikk og de pårørende må få behandling. Det var møtets mest berørende og viktigste innlegg. Kulturministeren forsto det. Nå står vi på for at også helsemyndighetene skal forstå at de pårørende bør være likeverdige pasienter i rusfeltet.

Nå gjelder det at de det angår forstår at pårørendepasienter med rus- og spillrelatert problematikk må få rett til behandling og ikke må fjernes fra veilederen med et pennestrøk. Avhengighetsproblematikk angår alle i familien, og de som trenger det må fortsatt kunne få sin behandling hos oss i rusfeltet!