Dersom utkast til ny prioriteringsveileder fra Helsedirektoratet blir vedtatt vil pårørende miste retten til behandling i landets ruspoliklinikker.

«Jeg har ventet på å bli atten år, så jeg kunne søke hjelp hos dere» fortalte en ung kvinne oss. Hun var oppvokst i en familie der en av de voksne strevde med rusavhengighet, og hadde selv utviklet store helseproblemer.   

Pårørende – en særlig utsatt gruppe

Ved Borgestadklinikken Blå Kors har vi hatt et tilbud om hjelp til pårørende siden 1986, både som en del av den rusavhengiges behandling og uavhengig av om den rusavhengige selv ønsker hjelp. Mange andre rusinstitusjoner og poliklinikker har hatt det samme tilbudet. Internasjonal forskning viser at pårørende av rusavhengige er en særlig utsatt gruppe. Avhengighet forstyrrer nære relasjoner og bidrar til uheldige samspillsmønstre i familien. Ofte kan de pårørende være like belastet som den rusavhengige. Det er også dokumentert i flere kartlegginger ved Borgestadklinikken at pårørende som søker hjelp i spesialisthelsetjenesten opplever så store belastninger i forhold til psykisk og fysisk helse at de trenger behandling for egen del.  De fleste som søker hjelp har levd med belastninger knyttet til en annens rusmiddelavhengighet i mange år. I tillegg til belastninger på egen helse går situasjonen ut over utdanning, arbeid, nettverk og økonomi. Mange er sykemeldte. Flere har opplevd vold og krenkelser. Særlig barns utvikling er sårbar for voksne omsorgspersoners rusavhengighet. Mange av barna søker og får hjelp først i voksen alder.

En forglemmelse?

I disse dager er ny Nasjonal prioriteringsveileder for spesialisthelsetjenesten ute til høring. Under området  Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB )er ikke pårørende til rusavhengige lenger tatt med som en pasientgruppe/tilstand. Pårørendes rett til hjelp i spesialisthelsetjenestens rustilbud er foreslått fjernet med et pennestrøk.  Pårørende blir med dette forslaget redusert til noen som kan hjelpe den rusavhengige pasienten, og det står ingenting om at spesialisthelsetjenesten skal prioritere de som blir syke av familiemedlemmers rusavhengighet. En kollega stoppet meg på gangen og spurte: «Kan arbeidsgruppen rett og slett ha glemt det?». Kolleger fra andre rusinstitusjoner har også tatt kontakt og delt sin bekymring for at dette vil medføre et dårligere tilbud til pårørende og ruspasienter.

Familie- og nettverksinvolvering

I utkast til ny Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av rusproblemer og avhengighet anbefales det at familie og nettverk involveres i pasienten behandling i samråd med pasienten.  Det henvises til forskning som viser at «familie- og nettverksinvolvering kan redusere pasientens bruk av rusmidler, fremme endringsprosesser og bidra til bedre familierelasjoner».  Videre henvises det blant annet til Retningslinje ROP 2012. Her anbefales det at nære pårørende bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker.  Disse anbefalingene er i tråd med vår kliniske erfaring.  Rusavhengige er ofte tynget av skyldfølelse overfor sine pårørende, samtidig som pårørende bærer på opplevelser av skuffelser og svik. For å ivareta egen helse, og noen ganger også omsorgen for mindreårige barn, trenger pårørende ofte støtte i å avgrense sin pårørenderolle. Mange opplever imidlertid at nettopp nå de blir tydeligere og setter krav, er sjansen størst for at den rusavhengige også klarer å ta større ansvar for eget liv. Å ha mulighet til å kunne gi hjelp til begge parter, både hver for seg og sammen, kan være avgjørende for å kunne få til en ny start for begge.

Viktig for pårørende å få hjelp i spesialisthelsetjenestens rustilbud

Tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende, og vår kliniske erfaring, oppsummerer at det er viktig for pårørende å få hjelp ved en rusklinikk. Det er viktig for pårørende å møte noen som har erfaring med avhengighetsrelaterte problemer og kunnskap om hvordan rusavhengighet preger familiesamspillet. Det er også avgjørende at hjelpetilbudet til familien kan samordnes.

Bekymring for økt ensretting

Nasjonale retningslinjer skal sikre bedre kvalitet på tjenestene, et mer likeverdig tilbud og bedre effektivitet. Det er bra!  Om man så innfører prioriteringer som innebærer økt ensretting og favorisering av en rendyrket medisinsk modell som fokuserer på individet uten å ta hensyn til pasientens nære relasjoner og nettverk, risikerer vi imidlertid å helle barnet ut med badevannet!  Kompleks og sammensatt problematikk krever at vi utvikler gode og helhetlige tilbud som også favner pasientens familie og nettverk.  Det er godt dokumentert at å involvere pasientens familie gir gode behandlingsresultater. Da må vi gjøre det!  Å ivareta pårørendes egne hjelpebehov er en del av en god helhetlig rusbehandling. Det beste tilbudet til pårørende fins i rusfeltet. La oss fortsatt gi pårørende den beste hjelpen.

Høring

Høringsfrist for ny Nasjonal prioriteringsveileder for spesialisthelsetjenesten er 31. mai.

 

Reaksjoner fra flere i fagmiljøet

Aino Lundberg i Kirkens Bymisjon

Medieoppslag:

Nrk 27.mai: Tidligere pårørendepasient: 13 uker på Borgestadklinikken forandret alt