Han hadde et drikkeproblem. Alkoholen styrte livet i perioder. Andre perioder var han nykter, fin ektemann, pappa og venn. Han passet jobben sin. Han passet på et eller annet underlig vis alltid jobben, også når han drakk. Men drikkingen tok helgene og feriene.

Men 20-30 år med mer alkohol enn kroppen har godt av gjør noe med helsa. Også til denne fysisk spreke karen. Det ble flere legebesøk, sykemeldingsperioder, innleggelser i sykehus.

I ettertid forteller han at alkoholbruken aldri var noe tema. Ingen spurte om han drakk. De kunne spurt «Hvor mye alkohol drikker du i løpet av en måned? Hvor mye drakk du sist du drakk alkohol? Hadde han svart som sant var, ville det blitt helt tydelig: Han var en stordrikker.

Helgen i drikkeperiodene begynte alltid rett etter jobb på fredag og han drakk tett hele lørdag og til langt utpå søndagen. Mandagene var han i elendig form. Var mye borte fra jobb på mandager. Heller ikke sjefen på jobben hadde tatt det opp med han- hva kommer det av at du har så mye fravær på mandager? Det var ikke til å unngå at han også regelrett luktet fyll til tider. Kollegaene kjente det, men ingen sa noe.

Elefanten i rommet- noen kaller alkoholen for det- Elefanten i rommet, som det er helt umulig å ikke se, men som alle likevel later som de ikke ser og manøvrer utenom. – Det lukter fyll av deg! Jeg tror du drikker for mye! Det kunne arbeidsgiver ha sagt. Det mente i hvertfall en frittalende Elin Ørjaseter på vår konferanse om arbeidsliv og rus i går. Ja, hvorfor ikke? – Jeg vil gjerne snakke med deg om alkoholbruken din, kunne legen ha sagt.

Det er mange måter å snakke om alkohol på, poenget er at det må snakkes om. Bare slik får vi elefanten ut av rommet, den tar altfor stor plass, der den romsterer rundt!

Jeg var tilhører på konferansen i går. Hørte mange vektige innlegg, refleksjoner og kunnskap om arbeidslivet og rus. Det er mange perspektiver, og mye som kunne vært belyst i bloggen. Jeg velger å skrive om dette ene temaet. En arbeidstaker, en ektemann, en far- som drikker så mye at det går utover familie, jobb og egen helse.

Hver eneste tjeneste du gjør overfor en medarbeider med rusproblemer er en bjørnetjeneste overfor kona! Rus ødelegger familier! Sa den samme foredragsholderen. Hun var for øvrig krystallklar på at arbeidsgiverne i det store og det hele var alt for snille og feige når det gjaldt å konfrontere og sette krav til arbeidstakere med rusproblemer, og var helt tydelig på at arbeidsliv og rus ikke hører sammen. Gode kjøreregler på jobben er et godt verktøy. Og det skal vi blogge om seinere.

Men tilbake til «vår» mann. Han som var periodedranker. Men som passet jobben. Kjenner du han? Er han en av dine kollegaer kanskje? Eller en av dine ansatte? Hva gjør du med det? Er det på tide med en alvorsprat?