Risiko og marginalisering

Den var utålmodig, ivrig, nysgjerrig, sulten på livet. Den lykkelige og viltre valpen jeg så en morgen for noen år siden. Den dro utålmodig i båndet sitt. Det var en Gordon Setter, en jakthund, som ville utforske, snuse, oppdage og løpe – fremad i alle retninger. I andre enden av båndet var det en gammel og saktegående mann, langt over pensjonsalder. Så prisgitt en hund er sin eier, tenkte jeg da.Men dette gjelder jo ikke bare for kjæledyr. Det gjelder også våre barn! Vi vet mye om hvordan barns oppvekst påvirker hvem de blir. Frønes og Strømme har skrevet en god, liten bok som heter «Risiko og marginalisering.» Her beskriver de hvordan barns oppvekstsituasjon er en viktig indikator på hvem som står i fare for å falle utenfor det økonomiske og sosiale fellesskapet som voksne.

Kunnskapssamfunnet

Vi lever nå i det såkalte kunnskapssamfunnet. «Alle» utdanner seg, og det er vanskelig å få en jobb dersom man ikke har noen utdanning utover grunnskolenivå. I 1950 hadde 84 % av arbeidsstyrken grunnskoleopplæring som høyeste utdanningsnivå, mens i 2004 gjaldt dette kun for 11 %. Og andelen som har en jobb å gå til øker parallelt med økt utdanningsnivå. På et halvt århundre har bestått grunnskole som eneste utdanning gått fra å være det vanligste til å være en risikofaktor for at man kan falle utenfor i arbeidsmarkedet. Hva vi blir til avhenger mye av våre foreldre – vår livssituasjon som små. Kollega Arne Klyve, en etterspurt samfunnsviter som har rusforebygging og spesielt foreldrerollen som spesialtema, sier ofte i sine foredrag at «det mest urettferdige øyeblikket i livet er det øyeblikket du våkner opp på stellebordet og ser hvem du har fått som foreldre.» Har mamma og pappa høyere utdanning er sannsynligheten stor for at barnet også får det. Har mamma og pappa god råd er sannsynligheten stor for at barnet også får det stor. Har mamma og pappa god helse er sannsynligheten stor for at barnet også får det stor. Og omvendt.

Sosial ulikhet i helse

Samtidig som vi vet at utdannelse, økonomi og helse går i arv, vet vi også at måten foreldrene ivaretar sin foreldrerolle på har stor betydning for hvilke muligheter barna har til å konsentrere seg om sin egen utvikling. Barn som vokser opp med trygge og gode foreldre har mye større mulighet til å fokusere på egne behov enn barn som må bruke energi og krefter til å passe på en mamma eller pappa som sliter psykisk eller som ruser seg.

Barn er på mange måter prisgitt sine foreldre, derfor er det viktig å ha et samfunn som tar hensyn til dette og som jobber for å utjevne denne urettferdige skjevheten vi fødes inn i. Alle trenger noen som heier på dem, som tror på dem og støtter dem. Om ikke foreldrene fullt ut har mulighet til det, er det viktig at noen andre kan heie. Som det står i fjorårets viktige rapport om «Sosial ulikhet i helse»: «De sosiale, økonomiske og utdanningsbaserte forholdene i familien som barn og ungdom vokser opp i, har betydning for helsen deres. (…) Det er en tendens til at fordeler og ulemper hoper seg opp gjennom livsløpet. Ulikheter i risikofaktorer og helseproblemer blant barn og unge kan derfor bli markante sosiale, økonomiske og helsemessige forskjeller senere i livet. Slik reproduseres ulikhetene mellom generasjonene. (…) De fleste vil være enige om at det ikke finnes en god etisk begrunnelse for en slik ulikhet i livssjanser» .

Utjevne forskjeller

Vi er heldige som bor i Norge, hvor vi langt på vei har en velferdsstat som prioriterer barn og deres utvikling ved å tilrettelegge for gode barnehager til en rimelig pris, god og gratis utdanning og så videre. La oss verne om dette. Samtidig vet vi at de samme skjevhetene eksisterer her også. Vi har for eksempel sist høst lært at barn som går i private barnehager gjør det bedre på skolen enn barn som går i kommunale barnehager, og de kommer også fra hjem med 300 000 mer i gjennomsnittlig familieøkonomi. Så vi må vi jobbe videre med å utjevne forskjeller av ulik art, med å oppdage de barna som ikke har det så godt, og med å få til å inkludere alle på en like god måte, så tidlig som mulig. På denne måten kan vi jobbe for at mulighetene for et godt liv utjevnes på tvers av hvem vi er barn av.

Rosanne Kristiansen er samfunnsviter og spesialkonsulent ved KoRus – Sør