barnevenBeskyldningene fløy gjennom rommet. Stemmene var høye og skingrende. Det var det vi kaller en sak med høyt konfliktnivå. Mor og far til Stine og Teodor var til mekling. De skulle flytte fra hverandre. Mor beskyldte far for å røyke hasj når han var alene med barna. Far beskyldte mor for å drikke for mye. Den ene vonde situasjonen etter den andre ble beskrevet.

Melde til  barnevernet?
Av og til må jeg ha mange tanker i hodet på en gang som mekler. Det var vanskelig å styre samtalen – samtidig som jeg måtte holde styr på egne tanker og reaksjoner. Hvor sant var det disse foreldrene beskyldte hverandre for? Hvordan oppførte de seg hjemme når de kunne skjelle hverandre ut på den måten med meg som fremmed til stede? Hvordan hadde Stine og Teodor det hjemme? Hvor mange ganger hadde de måttet høre på foreldrenes bråk? Skulle jeg melde dette til barnevernet? Hvordan ville foreldrene reagere hvis jeg tok det opp med dem?

 

Jeg tok det opp. Mor ble sint, rasende. Det var det dummeste hun hadde hørt. Hun slang døra hardt i og forsvant. Far ble sittende. Vi fikk en lang og god samtale. Jeg ringte barnevernet mens far ennå var der, og de kunne svare på hvordan de ville behandle meldingen fra meg.
Denne saken vet jeg utviklet seg bra. Barna fikk god hjelp fra barnevernet i det som var en vanskelig periode i foreldrenes liv.

Styrk  barnets rett til hjelp

Det har siste tiden vært fokus i media på at mange som jobber med barn ikke kjenner godt nok til meldeplikten. Jeg har meldt en del saker til barnevernet. Noen ganger har familiene fått god hjelp. Noen ganger har foreldrene nektet å ta imot hjelp. Det er en juridisk utfordring at foreldrene kan takke nei til hjelpetiltak selv om barneverntjenesten mener det er det beste for barnet. De som har makt bør se til at loven endres slik at barnets rett til hjelp blir styrket. Dette er også tatt opp i flere offentlige utredninger om barnevernet de siste årene, og et det er forslag om endringer ute på høring nå.

Noen ganger svikter motet

Jeg vet også om flere saker jeg ikke meldte fra om – og som jeg absolutt burde ha meldt. Motet sviket. Jeg var redd for å miste allianse med den voksne. Jeg var redd for sinne. Jeg var redd for å såre den voksne. Sjefen syntes ikke vi skulle gjøre det. Det var mange grunner. Det er ingen unnskyldning. Det er min skam.Jeg har meldt noen saker der jeg har tatt feil. Det var ikke så ille som jeg trodde. Det gjør ikke noe i ettertid. Men i de sakene jeg kunne ha gjort en forskjell ved å melde fra – og ikke gjorde det – de sakene angrer jeg på.

Lovgiverne må ta sitt ansvar og endre loven slik at barnet får rett til hjelp. Vi andre må også ta vårt ansvar og melde fra til barnevernet når vi kjenner til at barn lever i hjem som er preget av svikt i den daglige omsorg.