Når vi nærmer oss jul, er det mange arbeidsgivere som arrangerer julebord for kollegene. Arbeidsgiveren spanderer, og det er en svært hyggelig oppmerksomhet overfor oss ansatte. Vi føler at vi blir satt pris på. Dessuten er vi med på slike anledninger fordi det å treffe gode kolleger utenfor jobben, også smører samarbeidsklimaet og gjør oss til bedre team, som kan levere bedre og tåle høyt arbeidspress. Kort sagt, vi har muligheten til å trives bedre.

En venn fortalte fra en slik jobbfest at en av kollegene hadde blitt skikkelig full. La oss kalle han Harald. Dermed hadde han snublet på vei hjem fra festlokalet, brukket ankelen, og blitt borte fra jobben i flere uker. Her aner vi et dilemma for arbeidsgiveren: Det går utover arbeidsplassen, både produktiviteten og det sosiale miljøet, når en arbeidstaker blir borte. Allikevel var det arbeidsgiveren som hadde spandert alkohol på Harald. I utgangspunktet ble det delt ut bonger som kunne benyttes i baren. Kun tre bonger til hver. Det burde jo ikke gi stor risiko for at noen skulle bli ordentlig fulle. Allikevel ble Harald skikkelig full. Problemet er at Harald skader seg og blir borte fra jobben og at arbeidsgiveren har medvirket til Haralds sykefravær.

Hvordan forholder vi oss til slike utfordringer? Må arbeidsgivere slutte å spandere fest på de ansatte? Er det mulig å forebygge at enkelte festdeltakere drikker for mye? Ulike studier viser at 10-15% av ansatte har et risikofylt alkoholforbruk, så hvis ikke din avdeling er veldig liten, er det sannsynlig at slike situasjoner vil kunne oppstå.  Alkoholforbruk fører til ulykker og bakrus som svekker arbeidskapasiteten og høyt alkoholkonsum gir økt risiko for en rekke somatiske og psykiatriske sykdommer som også kan gi sykefravær. Forskere (Nesvåg, 2005) anslår at rundt 30% av korttidsfraværet og 15% av langtidsfraværet skyldes alkoholbruk. Dette har altså samfunnsøkonomiske konsekvenser, i tillegg til konsekvenser for arbeidsmiljøet og for den enkelte arbeidstaker.

Når Harald kommer tilbake på jobb, hva skjer ved neste anledning? Kanskje Harald egentlig har et problem med alkohol? Dersom Harald blir med ved neste anledning, krever det kanskje svært stor overvinnelse for ham å si nei takk til alkohol. Dessuten forbinder vi jo det å være avholdende med å være mindre sosiale og noen som legger en demper på feststemningen. «Nei, kan ikke du ta deg ett glass du, og da.? Nå må du kunne slappe av litt, du også da. Det har du fortjent. Hvorfor skal du være så prektig?» Mange tenker nok at de som ikke drikker forstyrrer moroa for de andre. Da er det kanskje bedre å ikke bli med på festen?

På Harald sin arbeidsplass førte denne episoden til at bedriften laget sin egen alkoholstrategi. De gikk gjennom hvilke jobbanledninger de hadde som ofte ble forbundet med alkoholbruk, og drøftet sammen hvordan de ønsket å ha det framover. Spørsmål som ble diskutert var om arbeidsgiver i det hele tatt skal spandere alkohol? Ved hvilke anledninger syns vi eventuelt at alkoholen bør være med? Hva gjør vi når noen blir mer beruset enn vi egentlig ønsker?

Akan anbefaler at alle arbeidsplasser utarbeider sine egne kjøreregler når det gjelder rusmiddelbruk.

Referanser:

www.akan.no

Nesvåg, S. M. (2005): Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv. «You could be yourself but where’s the comfort in that». Department of psychology. Faculty of Social Sciences. Universitetet i Oslo.