?????????????????????????????????Hun møter ungdom daglig som helsesøster på en av de store videregående skolene i fylket. Travel og engasjert, var mitt inntrykk da jeg snakket med henne. Hun fortalte om ungdom som trengte hjelp og om hvordan hun blant annet samtalte og hjalp til med « å rydde i hodet». Hva skal definere ungdommens opplevelse av egenverd? Er det de kule klærne eller de gode karakterene? Sett deg i førersetet i eget liv! Det pleide hun å si til ungdommene fortalte hun.

Så undret hun seg om følgende:
Det er flest jenter som oppsøker helsesøster. De strever ofte på mange felt. Er flinke og veloppdragne, pliktoppfyllende. Men helsesøsters opplevelse er at de ikke har lært en viktig ting: Å gå på trynet! Det er som om det mangler en robusthet, en livsmestringskompetanse.

Det ble et tankevekkende møte for meg som selv er mamma til tre jenter, og som i jobbsammenheng den siste tida har jobbet en del med formidling rundt tematikken ungdom, forebygging og rusproblematikk.

En av våre viktige oppgaver her ved Kompetansesenter rus – region sør (KoRus-Sør) er å bistå kommunene i det rusforebyggende arbeidet. For å forebygge et problem må man forstå hva det dreier seg om. Når ungdom ruser seg, hva handler det om? Vi vet at dårlig psykisk helse er en risikofaktor.

KoRus-Sør har denne uka lansert en omfattende rapport basert på spørreundersøkelsen Ungdata blant mer enn 20 000 unge i fem fylker.
Et av funnene dreier seg om psykisk helse problematikken blant unge jenter og hva som kan forklare at så mange som en av fire rapporterer om plager som opplevelse av at alt er et slit, de har søvnproblemer, føler seg triste og ulykkelige, opplever håpløshet med tanke på framtida, er stive og anspente, ensomme og sinte. Det er interessant når forskerne bak rapporten, Geir Møller og Asle Bentsen, trekker fram relasjonen til skolen som en viktig faktor for unges psykiske helse. Jo bedre trivsel og jo mindre skoleproblemer, desto mindre psykiske plager rapporterer de om.
Hva betyr dette for skolene? Jeg kan vanskelig forstå dette på en annen måte enn at funnene underbygger behovet i skolene for voksne ansatte som jobber med elevene psykososialt, som helsesøstre, miljøarbeidere, sosiallærere og andre.

Det er varslet økte bevillinger til skolehelsetjenesten. Helsesøstrenes egen organisasjon har sagt at pengene ikke på langt nær er nok i forhold til behovene.
Det er et alvorlig signal fra ungdomsgenerasjonen når 2-3 elever i hver klasse sliter, frafallet fra videregående skole er høyt, og det er flere unge uføre enn noen gang. For noen fører dette til et liv i utenforskap og et liv med psykiske helseplager og /eller rusproblemer.

Det kan handle om mindre robusthet hos noen, hos andre kan det kanskje handle vel så mye om altfor mye ansvar, for lite omsorg og fravær av gode voksenpersoner. Skal vi forebygge må det jobbes på mange plan.

Etter mitt syn er flere helsesøsterstillinger og et fokus på psykososialt arbeid i skolen et enkelt tiltak. Ja-takk til flere engasjerte helsesøstre, med tid til samtaler, trøst og veiledning. – Og som kjenner hjelpeapparatet og vet hvem som må på banen når ungdom strever med livet.