Vi vet mye i dag om hvordan barns utvikling rammes av vanskelige oppvekstvilkår. Bunken av studier som bekrefter det samme vokser stadig, kunnskapen er godt dokumentert. Vold, overgrep, omsorgssvikt, fattigdom, rus- og psykiske lidelser hos foreldre gir økt risiko for svekket psykisk og fysisk helse gjennom hele livet for barna. Noe som igjen medfører risiko for manglende utdanning, arbeidsløshet, kriminalitet og fattigdom. Dette rammer barna og dermed hele samfunnet. Som samfunn er det avgjørende at vi bruker nødvendige ressurser på denne utfordringen, både i form av økonomi og kompetanse.

Hjelp til de som trenger det mest

Mange kommuner etablerer gode lavterskeltilbud for barn, ungdom og deres familier. Både i spesialisthelsetjeneste og kommune satses det mer på tverrfaglig arbeid. Mye bra arbeid gjøres. De gode frivillige tiltakene når imidlertid ikke alltid de barna som trenger det mest. I de vanskeligste og mest krevende situasjonen må vi stole på at en melding til barneverntjenesten utgjør en avgjørende forskjell for barna det gjelder. Utfordringen barneverntjenesten da står i kan være svært krevende og konfliktfylt, samtidig som gode tiltak er avgjørende for barnet og familien.

De ansatte i barneverntjenesten har en krevende jobb. Det skal gjøres gode vurderinger av ofte svært sammensatte vansker både hos barn og voksne. Kontakt, samspill og tilknytning skal kartlegges. Gode relasjoner og effektive tiltak for endring skal etableres i en situasjon der et høyt konfliktnivå ikke er uvanlig. Samtidig skal og må ofte makt og kontroll utøves. Dette krever bred og sammensatt kompetanse. Denne svært krevende oppgaven overlater vi utrolig nok til en enkelt yrkesgruppe.

Tverrfaglighet er viktig

Mange dyktige barnevernspedagoger og sosionomer gjør en stor innsats, ofte med begrensede ressurser. Skal vi gjøre den investeringen barna og samfunnet trenger må vi imidlertid ha en tjeneste med gode ressurser i form av et tverrfaglig personale. Ved siden av sosionomer og barnevernspedagoger trenger vi leger, helsesøstre, jordmødre, psykologer, jurister og pedagoger inn i barnevernet. Vi trenger også utvikling av kompetanse, og utvikling av gode videre- og spesialistutdanninger.

Hjelp gjennom hele barndommen

Når tiltak lykkes og foreldre og barn opplever en positiv utvikling, erfarer noen foreldre i dag at barneverntjenesten må avslutte tiltakene, fordi de ikke har ressurser til å følge opp familier der «alt går bra». Da må det «gå dårlig» igjen før vi kan melde på nytt. Vi opplever blant annet at familier der foreldre har vært til rusbehandling ikke får den langvarige støtte og hjelp de trenger og ønsker i kommunen i etterkant. Etter at både familien og samfunnet har investert i et års rusbehandling i spesialisthelsetjenesten er dette både opprørende og urimelig. Risikoen for ny rusbruk øker, sammen med risikoen for omsorgssvikt, overgrep og omsorgsovertakelse. Dette er ikke god hjelp for familiene. Skal vi arbeide evidensbasert må vi ha ressurser til at utsatte barn og foreldre ved behov kan følges gjennom hele barndommen.

Sårbare barn og deres familier venter på gode tiltak her i landet. Noen familier opplever mangelfull oppfølging. Gode tiltak avsluttes grunnet ressursmangel. Når vi ikke bruker all den kunnskapen, den tverrfaglige kompetansen og de ressursene som trengs, er det å svikte de minste som trenger det mest. Å skape bedre tiltak er livsviktig!