Kristine hørte dørklokken ringe. Hvem ringer på døren klokken 23 om kvelden, rakk hun å tenke irritert før hun åpnet døren. På utsiden står en ung politimann med et alvorspreget blikk. Kristine kjente angsten komme krypende. Hun hadde spilt av denne scenen så mange ganger om kveldene og nettene før hun fikk sove. Politimannen snakket, men Kristine hørte ikke. Hun hadde sett alt hun trengte i det unnvikende blikket hans. Kristines datter var en av de 262 menneskene som gikk bort etter overdose av opiater i 2012.

Mange pårørende har mottatt den beskjeden som Kristine fikk. 5500 mennesker har omkommet av overdoser av narkotika i Norge siden man begynte å registrere dette. Mange pårørende har andre barn å ta seg av som skal ha omsorg, oppmerksomhet og annerkjennelse. Pårørende er mer enn mor og far, de er søsken, venner og kjærester. Overdosedødsfall berører mange.

Hva gjør det med en mamma eller en pappa å ha en sønn eller en datter i aktivt misbruk?

En pårørende utalte i en avisartikkel for to år siden at;

«Å ha et barn som rusmisbruker er som å ha barnet ditt på Utøya 24 timer i døgnet»

Selv om man ikke skal sammenligne nasjonale tragedier og pårørendes sorg er det et paradoks at det dør flere av overdoser hvert eneste år enn om man slår sammen antall ofre etter, Kielland ulykken, Åsta ulykken, Sleipner forliset og Utøya tragedien. Dessverre har aldri  200 000 mennesker gått i rosetog i for å markere støtte til etterlatte og pårørende etter overdose. Det er aldri reist noe minnesmerke over disse ungdommene. Det har ikke blitt opprettet kriseteam i kommunene som skal ta seg av familiene i etterkant av disse dødsfallene.

Ofte er sorgen de pårørende sitter igjen med en stille og skamfull sorg, selv om de vet at de har gjort alt de kunne og litt til.  Er pårørende til overdoseofre mindre verdt enn andre pårørende som mister barna sine?

Tidligere har man sett overdoser som en naturlig konsekvens av rusbruk, og vi har ikke tatt det inn over oss at overdoser kan forebygges og forhindres. Tidligere i år kom den nasjonale overdosestrategien «Ja visst kan du bli rusfri- men først må du overleve». Ett av tiltakene som skisseres opp i denne strategien er en nasjonal overdosedag.

Den Internasjonale Overdosedagen 31. august – Å minnes de døde for å forebygge nye dødsfall

Denne dagen har tidligere blitt markert av brukerorganisasjonen Foreningen for human narkotikapolitikk, i år blir arrangementet et samarbeidsprosjekt mellom alle brukerorganisasjonene og Helsedirektoratet. Man skal ha arrangement i en rekke større byer.  Jeg håper at mange av dere setter av noen timer denne søndagen til å markere støtte til etterlatte, pårørende og aktive brukere. Kanskje kan dette også bli et vendepunkt der vi sier at vi har ikke råd til å miste 5500 ungdommer de neste 20 årene.

For meg vil denne markeringen også handle om de mange som dør av alkoholrelaterte skader hvert år, fordi det er mange flere pårørende etter alkoholrelaterte dødsfall. Det er også et paradoks at samtidig som man vil forebygge overdoser av narkotika, er den solidariske alkoholpolitikken under et konstant press. Kanskje man fremover skal tenke på forebygging av alle rusrelaterte dødsfall fra politisk hold?

Søndag den 31. august skal jeg sammen med forhåpentligvis mange andre delta på en minnemarkering i Oslo Sentrum. Om kvelden skal jeg tenne et lite lys i vinduet mitt for pårørende, aktive brukere og for å minnes de som forsvant så alt for tidlig.