I alle ropene om disiplin har jeg sett få lærere som har trukket fram kvaliteten på undervisningen som en utfordring,og heller ikke at motivasjon er et helt nødvendig fundament for at elever skal møte og vise interesse for undervisningen. Lyset rettes mot elevene alene, ikke mot læreren som gjerne bare vil ha maktmidlene, – til å velte hele problematikken over på eleven, og til å sanksjonere. For da slipper læreren et kritisk blikk på seg selv, og da slipper læreren ubehagelig opposisjon i klasserommet. Ro og orden i undervisningen er et gode, men når «disiplin» blir svaret på skolens problemer, åpner det for vilkårlighet og maktmisbruk, – fra en yrkesgruppe som ikke er kjent for å like å bli sett i kortene.

I forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår understreker lærerne sitt samfunnsansvar. Når det kommer til praktisk skolehverdag, vil de helst skyve problemene over til andre. Til sosialtjenesten? Til psykiatrien? Til rus? For det vi vet, er at elever med frafall fra skolen er i høyrisikogruppen for å utvikle andre problemer. Og noen kommer seg aldri helt etter dette. Og nå vil noen lærere ha mer påtvunget frafall fra skolen. Ungdommene oppfører seg som ungdommer, og det er åpenbart ikke til å tåle for noen.

Det er jo heller ingen balanse i dette. Om elever lettere skal utvises, bør lærerne selv også evalueres, og ved en dårlig jobb «utvises», hvilket vil si at de mister jobben. For det er vel ikke slik at kravene og konsekvensene skal gå bare en vei?

Prefrontal cortex heter det området i hjernen som former hele vår personlighet, som hjelper oss til innlevelse med andre, til å planlegge, og til å ta rasjonelle avgjørelser. Det området i hjernen er også det området som senest er modent, og det er i alle fall ikke modent hos elever i videregående skole. Men samtidig er sentrene for handling, impulsivitet og egenvilje godt utviklet, – det er bare slik at fjernkontrollen ikke er riktig innstilt. Slik er det å være ung, og slik har det seg at ungdom oppfører seg umodent mange ganger.

Samtidig er alderen på videregående skole starten på en enorm mulighet for å påvirke og utvikle den umodne hjernen. Professor Sarah-Jayne Blakemoore kan det meste om hjernens utvikling, og hvilke konsekvenser det får for ungdom og utvikling. Videoen under er et kort utdrag av et foredrag som ligger på YouTube, der hun påpeker potensialet for læring og forming i den alderen der de som burde vite bedre, heller er opptatt av disiplin og orden, – på tvers av hva vi vet om modning og hjerneutvikling.

Løsningen på skolens problemer synes nå å være disiplin, orden og straff. I dette drukner potensialet og muligheten for vekst og utvikling. Vi vet at det alltid har vært bedre å styrke positiv atferd enn å straffe den negative.

Kanskje er det rådvillhet, kanskje er det mangel på kunnskap hos dem som burde hatt den, og i verste fall er det en ansvarsfraskrivelse fra dem som ellers er opptatt av «samfunnsansvar».  Jeg vet ikke svaret, men trist blir jeg over alt snakket om mer disiplin.

Et apropos: Jeg vet ikke hvem som skal sørge for mat til elevene som sitter igjen med «straffarbeid», men noen må gjøre det. Og jeg legger merke til at lærerne får mer tvungen tilstedetid når disse elevene skal passes på.