«Jeg hadde et håp om at noen skulle finne meg. Ikke for å ta meg vekk fra mamma og pappa, men for å få ting til å endre seg», sier Ida, som vokste opp med vold og rusmisbruk fra mamma og overgrep fra stefar.

Hver dag er det barn i Norge som skulle ønske de ble sett av andre mennesker. Noen av disse barna lever med foreldre som prioriterer rusbruk alt for høyt. Foreldres misbruk av rusmidler blir også et problem for barna. Barna mister den oppmuntring og støtte som foreldre normalt skal vise sine barn. Og mange går rundt og får heller ikke den støtten og ivaretagelsen av andre. Hverken i barnehagen, skolen eller i nabolaget.

«Det er lett å tenke at alle må ha skjønt at noe var galt hos oss, men det var ingen som grep inn. Jeg vokste opp i byens beste strøk, med foreldre med høy utdanning og status. Vi holdt fasaden. Og mamma hadde en unik evne til å snakke ting til sin favør», forteller Ida videre. «I mitt tilfelle var det mange tegn som burde vært plukket opp av skole og helsevesen, men det skjedde ikke. I lojalitet til mamma og pappa prøvde jeg å skjule hvordan vi hadde det. Hadde noen spurt meg rett ut, ville jeg ikke fortalt hvordan jeg hadde det hjemme.»

Kompetansenettverket Barns Beste arrangerte i mai en konferanse om barn som pårørende. Der forklarte psykolog Atle Dyregrov at det er mange grunner til at barn tier:

  • Det er for smertefullt for barn å snakke
  • Barn mangler ord og begreper
  • Følelser og tanker er motstridende
  • Barn føler skyld, skam og forvirring
  • De er redde for ikke å bli hørt
  • De er redde for å miste kontroll
  • Barn trenger tid for å bygge opp tillit
  • Det er allerede noen de snakker med

Barn ønsker å bli sett, selv om de skjuler det som er vanskelig! Derfor har Blå Kors i samarbeid med oss på KoRus – sør, Kompasset og organisasjonen BAR utviklet prosjektet «Jeg ser». Det er en nettside, facebookside og ulike kampanjer som setter fokus på hvordan vi som medmennesker bør se og bry oss om barn. I en undersøkelse gjennomført av Blå Kors våren 2014, sier 64 % av befolkningen som er spurt at de har vært bekymret for et barn, mens kun 18% har gjort noe som barnet selv opplever som en omsorgshandling.

Nå går vi ferien i møte med lange og late dager. Med glede og feriehygge. Og likevel – ukentlig dukker det opp overskrifter om barn som gruer seg til sommerferien av ulike grunner. For mange barn kan sommerferien bli et mareritt med fulle, rusa eller voldelige foreldre. «Vi får med jevne mellomrom bekymringsmeldinger om barn som vandrer alene rundt i «syden», mens foreldrene er på fylla», sa Monica Brunner, leder i Alarmtelefonen for barn og unge til Dagbladet i 2012. Og det er nok ikke andreledes i 2014- dessverre.

Griper du inn mot foreldre på fylla? «Ikke ta på skylapper, men ta bekymringen på alvor. Barna trenger det. En fin grunnregel er at dersom du ikke ville latt dine unger være hos disse foreldrene, så er det et faresignal», sier Kristin Haugvalstad barnevernspedagog ved Gauselskogen behandling og rehabiliteringsenhet (kilde: Familieverden)

Min oppfordring til deg denne sommeren: Ikke ha på skylapper når du ser barn som ikke har det bra. Si heller «JEG SER!» – og gjør noe!

(Sitatene fra Ida er hentet fra nettsiden til Jeg ser)