ellen øvrum 2014 web2Skal vi overleve som en privat ideell aktør i fremtidens rusfelt må vi få like vilkår og betingelser som det offentlige. Vi må få bedre betalt for den behandlingen vi utfører og slippe et ensidig fokus på å telle antall liggedøgn og antall samtaler. Det blir ikke bedre pasientbehandling av dette!

Jeg er leder for landets største private ideelle rus- og avhengighetsklinikk i landet med 131 døgnplasser og 9000 polikliniske konsultasjoner i året. Vår oppgave ved avdelingene vi har i Skien, Drammen og Vennesla er å hjelpe mennesker og familier med rusproblematikk til et bedre liv.

Jeg er økonom av bakgrunn og da jeg ble utfordret til å holde et innlegg på Fagrådets ruspolitiske seminar i Oslo 6. mai om opptrappingsplanen på rusfeltet med tittel « Offentlig og privat samspill for å utvikle rusfeltet lokalt og nasjonalt- en forutsetning for en vellykket opptrappingsplan» var jeg tydelig på at nettopp økonomi spiller en stor rolle for et felles løft. Noe av det jeg sa vil jeg skrive om i denne bloggen.

Borgestadklinikken Blå Kors Sør må, som en privat ideell aktør på rusfeltet, ha like vilkår som offentlige aktører. Vi får bare betalt 50 % av det helseforetakene får for sine tilsvarende behandlingsplasser. Vi har selvsagt de samme lønns- og pensjonsforpliktelser og må kunne konkurrere med kommuner og sykehus nær oss for å sikre rekruttering av fagfolk.

Prisen vi får for behandlingsplassene våre rammer bemanningsfaktoren på de fleste av avdelingene. Sammenligner vi oss for eksempel med Distrikt Psykiatrisk Senter( DPS) så har de en bemanningsfaktor på 1,35 på samtlige avdelinger. På våre avdelinger er den 0.7. Bemanningsfaktoren er en norm som beskriver antall behandlere og miljøterapeuter fordelt på antall liggedøgn med pasienter. Dette fører til stor slitasje på personalet. Vi trenger 40 millioner mer i tilskudd for å kunne komme opp på et tilsvarende bemanningsnivå som DPS!

Vi møter også et urimelig krav, etter min mening, om 100 % beleggutnyttelse. Det innebærer at vi for eksempel ikke kan la plasser stå tomme så vi kan ta imot akuttpasienter innen 48 timer slik vi har en avtale med Sykehuset Telemark om å gjøre. Dette fører til at vi må prioritere våre egne pasienter først, for ikke å få trekk i våre økonomiske rammer. Det hindrer et konstruktivt samarbeid til det beste for de dårligste pasientene.

Pensjonskostnader rir oss også som en mare! Vi har en økning fra 2013 til 2014 på 13 millioner kroner og får ikke økt rammetilskudd for å dekke dette. Med et varslet lønnsforhandlingsresultat på 5,2 millioner kr for 2014 ville dette vært kroken på døra. Pensjonsutgiftene må dekkes på lik linje som for helseforetakene. Det vil gi oss mer forutsigbarhet og kan bidra til at vi selv over noe tid kan øke bemanningsfaktoren.

Vi ønsker også å drive med mer forskning og utviklingsarbeid i klinikkene. Men anbud og tilbudskonkurransene i feltet er rigide og vi måles først og fremst på antall liggedøgn og antall polikliniske samtaler. De regionale helseforetakene bestiller ikke forskning og utvikling hos oss som er en private ideell aktør og skviser oss fra å delta på noe vi gjennom mange år har vært pådrivere på i rusfeltet.

Som privat ideell aktør måles vi på alt. I 2014 leverte vi inn 2000 rapporteringskolonner til Helse Sør Øst hver måned! Det er heldigvis igangsatt et forenklingsarbeid omkring dette nå.

Vi ønsker en opptrappingsplan på rusfeltet velkommen og vil være med å løfte feltet. Jeg har store forventninger til helseministeren og regjeringen som har vist forståelse for utfordringene vi har i rusfeltet. Men igjen; et godt samspill mellom offentlig og private aktører forutsetter like vilkår!