En 28 år gammel kvinne står tiltalt for å ha mishandlet og drept sin ett og et halvt år gamle datter ved å senke hodet hennes under vann i en bøtte. Kvinnen har mishandlet datteren over tid ifølge tiltalen. Dessverre er ikke dette noe enestående – mange barn utsettes for vold, overgrep, rus og annen type svikt fra de voksne hver eneste dag. Så uendelig alt for mange. Dagsavisen skrev i går om Torkild Aas, overlege ved Barneklinikken ved Oslo Universitetssykehus, som forteller at han har sluttet å bli overrasket over hva barn utsettes for her i vårt lille land.

I Regjeringens voldsmåling fra 2012 fremkommer det at mer enn 900 barn og unge (fra 0 til 18 år) var utsatt for vold den uken målingen fant sted. Over 900 på en uke!! Kun et fåtall av disse havner hos barnevernet, i helsetjenesten eller hos politiet. Det er mange barn og unge som bærer på store hemmeligheter de absolutt ikke skal bære alene.

Altfor mange fanges ikke opp, og hjelpen de får er både fragmentert og lite tilgjengelig. Barn har i liten grad mulighet til å varsle på egenhånd. Vi voksne kan plukke opp telefonen og ringe til en lege og bestille oss time, vi kan reise til sykehus eller til politiet, vi kan ta opp hemmelighetene våre med noen vi kjenner og er trygge på og som vi er sikre på at vil hjelpe oss. Barn kan ikke det på samme måte. Når barn trenger hjelp må de banke på en kanskje låst dør fordi helsesøster er på skolen bare en dag annenhver uke. Eller de må vente månedsvis for å få hjelp i barne- og ungdomspsykiatrien. Eller de kommer inn i et overarbeida barnevernssystem og blir satt på vent. Sånn kan vi ikke ha det lenger.

Og hvem snakker med barna? Da vi i forbindelse med en av våre innsatser for barn kartla hvor mange ansatte i de ulike aktuelle tjenestene som hadde vært bekymret for et barn siste 2 år, svart 90 % at de hadde vært det. Det i seg selv er bra. Men da vi spurte de 90 % om de hadde snakket med det barnet de var bekymret for, svarte kun 50 % at de hadde det. Altså bare halvparten har snakket med det barnet de var bekymret for. Halvparten! Hvordan skal barn da få fortalt om sine hemmeligheter? Barn trenger trygge voksne som har tid, som bryr seg, som lytter – og ikke minst som handler.

Barneombudet gav nylig ut rapporten «Helse på barns premisser». Rapporten baserer seg blant annet på innspill fra nettopp barn selv, og bør være svært viktig lesning for alle som jobber med barn og unge, eller er opptatt av barn og unge. Barneombud Anne Lindmo sier i Dagsavisen at det er fullt mulig å redde mange flere barn fra voldsutsatte hjem, men det mangler politisk vilje. Det trengs voksne med makt for å få til endring – og det trengs endring fort.

Vi er voksne. Med makt. Både makt til å se og handle, og makt til å påvirke slik at vi kan gi barn og unge den tryggheten de fortjener. Tenk om barn og unges rettigheter og muligheter hadde fått like mye oppmerksomhet og vakt like stort engasjement som bompenger? Eller bensinpriser?

For en stund tilbake skrev jeg bloggen «Du ser de’kke før du tror det». Vi må tro det – vi må se det – og vi må gjøre noe med det! Jeg sa det da, og jeg sier det igjen: vi sette barna høyest i vårt lojalitetshierarki, og vise det både gjennom politiske prioriteringer og egne handlinger. Først da har vi et tilbud til barn som vi kan være fornøyde med.