illustrasjonsfoto

illustrasjonsfoto

Henrik 22 år går langs veien og snakker, tilsynelatende med seg selv ettersom ingen andre er i nærheten. Han har nå vært våken i 3 netter og hatt aktive dager på grunn av høyt inntak av amfetamin. Henrik ble for 4 uker siden skrevet ut fra rusbehandling. I trygge omgivelser på behandlingssenteret klarte han å holde seg rusfri. Der opplevde han dyktig og omsorgsfullt personell som ga ham hjelp og støtte til å bygge opp motivasjon for ett rusfritt liv. Men han følte seg annerledes enn de andre pasientene og fikk dermed lite kontakt med dem. Han holdt også mye skjult for personalet. Stemmene i hodet var til stede hele tiden, både de «snille» og de «slemme». Henrik synes selv det var vanskelig å forstå det han opplevde, og valgte derfor og ikke si noe. Han holdt seg mye for seg selv.

Han følte seg etter hvert mer og mer «overvåket» av andre medpasienter som han var sikker på jobbet for CIA. Han sjekket rommet daglig for kamera. Han ble reddere og reddere, og valgte å skrive seg ut for å flytte hjem til sin egen leilighet. Problemene fortsatte og han følte ensom, annerledes og ute av stand til å fungere. Motivasjonen for rusfrihet begynte å svinne bort. Etter noen dager kom en kompis fra rusmiljøet på besøk. Henrik visste at han hadde «medisinen» som han selv hadde kuttet ut. Henrik trengte å få pause fra angst og slemme stemmer i hodet. Første dagen på amfetamin var fantastisk syntes Henrik. Han besøkte sin mor, og følte seg da klar og fin. Det ble en stund fremover mye bruk av amfetamin, hasj og piller. Han følte seg etterhvert verre, en enorm redsel og frykt som ikke var til å stoppe. Hans «venner» i rusmiljøet kalte ham gal, utnyttet ham økonomisk da han som oftest måtte legge ut for rusmidlene. Han hadde da vært våken i 3 døgn og var redd og engstelig for alle og stemmene var stort sett slemme. Han følte seg overvåket og opplevde sin verden som virkelig.

Henriks ruskonsulent, som besøkte ham 1 gang pr uke, ble mer og mer bekymret for helsen hans og mente at Henrik nå var psykotisk. I samarbeid med fastlege ble han tvangsinnlagt i psykiatrien. Der ble han medisinert med antipsykotisk medisin. Medisineringen ble foretatt uten Henriks samtykke da psykiater vurderte han til fare for seg selv.
Etter mange innleggelser på rus institusjoner og psykiatriske avdelinger fikk Henrik diagnosen schizofreni.

Jeg har erfart flere lignende historier i årenes løp. Mye er blitt bedre for denne pasientgruppen, men det er behov for ROP- retningslinjen som kom i 2012. (Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse- ROP-lidelser). Retningslinjen inneholder 93 anbefalinger. Det meste sentrale er at når en person med rusproblemer kommer i kontakt med hjelpeapparat må psykisk helse kartlegges. Når en person med psykiske problemer kommer i kontakt med hjelpeapparatet , må rusmiddelbruk kartlegges. Det bør i tillegg gjøres kartlegging av pasientens bosituasjon, familie og nettverk, økonomi, ernæring og helse. Når det er mistanke om at en person har en ROP-lidelse, må det foretas en diagnostisk utredning av både ruslidelse og psykisk lidelse og sammenhengen mellom dem. Behandlingen av ROP- lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan. I kommunen skal det finnes kompetanse til å gjennomføre kartlegging av rusproblemer og psykiske problemer. Spesialisthelsetjeneste skal ha kompetanse til å behandle kombinasjon av psykisk lidelse og ruslidelse. ROP – retningslinjen har også anbefalinger om samarbeid mellom ulike nivå.

For Henriks del ville sjansen for unngå psykose, angst og mange innleggelser vært større hvis hans ROP – lidelse hadde blitt oppdaget og behandlet på ett tidligere tidspunkt.