Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem fra skolen og sånt. Det er flaut å vise dette her. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut og spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan ikke vi ha det hyggelig på lørdager sånn som andre? Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger (gutt, 15 år).

En kunnskapsgjennomgang av barnefattigdom i Norge, viser at barn og unge som rammes av fattigdom kan oppleve dette ulikt og de er ikke en ensartet gruppe. Men det er noen felles kjennetegn ved deres opplevelser av fattigdom. Dette dreier seg især om mangel på mulighet for deltagelse på fritidsarenaer, de mangler i større grad vanlig utstyr og har en opplevelse av å være mindre verd enn andre. Den 15 år gamle gutten i sitatet over, er et konkret eksempel på dette.

Negative livserfaringer

Studier viser at foreldre strekker seg lagt for å beskytte sine barn. Men, der fattigdommen opptrer over tid, merker barna hverdagens mange forsakelser direkte på kroppen, slik ei 9 år gammel jente fortalte: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. Fattigdomsutsatte barn og unge har også høyere risiko for dårlige levekår på flere andre områder, som for eksempel helse. De er mer plaget av blant annet astma, allergi og eksem. Vi finner også at de er mer utsatt for psykosomatiske plager som hodepine, magesmerter og ryggsmerter, og for psykiske lidelser. Dårlige oppvekstvilkår øker også faren for problematisk rusbruk senere i livet. Og jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder

Sosial ulikhet i arv

Levekårsutsatt barn og unge, opplever altså mange samtidige belastninger. Dette kan også påvirke skolegang. I Norge reproduserer vi sosiale ulikheter. En forklaring på dette, er nettopp utdanning. Barn og unge fra familier som er levekårsutsatte, er de samme barn og unge som velger seg ut av videregående opplæring og høyere utdanning. Det å gjennomføre en utdanning på videregående nivå eller høyere nivå, er en svært viktig faktor for å redusere sosiale ulikheter, blant annet fordi det gir øket mulighet på arbeidsmarkedet.

Hva betyr så denne kunnskapen? Jo, blant annet viser den at barn og unges muligheter er ulikt fordelt. Det er slik at evner er likt fordelt! Men når livet tar tak allerede fra tidlig barndom, påvirker det også muligheter. Levekårsutsatte barn og unge møter langt flere barrierer på sin vei inn i voksenlivet, enn andre barn og unge. Om vi virkelig mener at alle skal ha like muligheter, må vi også legge til rette for dette. Konkret betyr det at arbeidslivet i større grad må ta del i dette felles samfunnsprosjektet, blant annet ved å gi levekårsutsatte foreldre tilgang til arbeid og til kvalifisering gjennom arbeid.

Hva gjøres?

Det er mange gode eksempler på hvordan slikt kan rigges i samarbeid med blant annet NAV, vi må bare gjøre mer av det. Bredspektret skoleløp er også viktig, noe som nå endelig er på dagsorden etter mange år med smale løp. Og så må vi, som jobber med ulike former for utsatthet, også ransake oss selv og vår praksis: Hvordan møter jeg levekårsutsatte barn og unge? Har jeg dannet meg mange meninger om de i lys av foreldrenes situasjon? Begrenser jeg de? Er jeg i det hele tatt opptatt av dette tema? Og hva gjør jeg med det?

Karin Gustavsen er samfunnsforsker og er fortiden ansatt i en del-stilling ved KoRus-Sør. Hun driver også barn-og unges samfunnslaboratorium. Tidligere har hun blant annet jobbet ved Telemarksforskning og har mangårige erfaring fra offentlig forvaltning. Et av de områdene hun har vært opptatt av er barnefattigdom.