Spørsmålet om hvorfor vi gjør som vi gjør har ofte komplekse svar. Vi synes vel som oftest vi er rimelig rasjonelle og at det vi gjør er basert på fornuft og at vi har tenkt saken grundig igjennom. Andre ganger kan vi handle impulsivt og spontant ut fra følelser og fristelser som kommer i vår vei. «Det er lett å være etterpåklok» sier ordtaket. Ja, det er ganske lett å tenke klokt etterpå når vi har gjort noe dumt som får uheldige konsekvenser for oss selv og andre. Men når det virkelig gjelder handlinger som kan få store konsekvenser, da føler vel de fleste av oss at det er fornuften som råder og at vi vurderer nøye og veier for og i mot før vi handler. Slik var det ikke for gårsdagens spilleavhengige pasient som kom til poliklinikken på Borgestadklinikken.

Et tapsprosjekt

For slik er det ikke for den spilleavhengige som er hekta på pengespill. Han eller hun gjør i realiteten noe dumt hele tiden når de fortsetter å spille pengespill. Det er direkte ufornuftig og ofte uforståelig for oss andre når hovedtyngden av alle spilleavhengige spiller for penger de ikke har råd til å tape. De spiller for penger de ikke en gang har. Mange spiller for penger de har lånt på kredittkort til en rente på 25% eller de spiller for penger de har lånt i banken for å betale kredittkortgjelden, og de spiller for penger de har lånt av familien for å gjenopprette økonomien. Andre spiller opp lønna to dager etter at den kom på konto. Det sørgelige er at det hjelper ikke om de vinner eller taper. Vinner de må de spille videre for å vinne tilbake enda mer av det de tidligere har tapt. Pengespill er altså et gedigent tapsprosjekt for de aller fleste og garantert for den spilleavhengige. Svært mange må tape mye for at noen ytterst få skal vinne den store gevinsten.

Spilte bort hundretusner

Pasienten, en mann rundt 30 år, fortalte at han vant sekshundretusenkroner på et nettcasino. Denne premien ville reddet hele hans økonomi om han hadde tatt den ut, sluttet å spille og nedbetalt gjeld. Men det gjorde han ikke, han spilte videre fordi han ville ha mer. Han opplevde at nå satt han virkelig i flaks. Det gjorde han ikke. Etter tre dagers spill var sekshundretusenkroner borte og han var svært fortvilet og foraktet seg selv.

Behandlingen

Hva er utfordringen for en behandler som skal hjelpe en person i en slik situasjon? I andre sammenhenger nøder vi folk til nettopp ikke å gi opp tanken på å vinne, men når det gjelder pengespillavhengige er det altså stikk motsatt. Utfordringen blir ganske enkelt å bidra til at den spilleavhengige kan gi opp tanken på at å satse stort nettopp denne gangen. Han er nemlig fast overbevist om at neste spill kan «reise kjærringa», redde økonomien og gjøre ham rik. For det går bare dessverre ikke! Det er håpløst. Slagordene fra spillselskapene bærer ved til bålet: «Tenk om du vinner!» «Det skjer plutselig!» «Vi gir drømmen en sjanse!» Alle sms’ene som stadig plinger inn på mobiltelefonen likeså: «Få ti nye gratis ekstraspill» There is no such as a free lunch på spillmarkedet.

Beslutning og veien videre

En casino-eier i Las Vegas sa det slik: «Vil du bli rik på casino, kjøp deg ett!» Veien til å bestemme seg for å gi opp pengespill som økonomisk redning er forskjellig for person til person, men den er fullt mulig for alle å gå. Det er gode prognoser for at spilleavhengige kan oppleve den enorme lettelsen det er å bli spillefrie og få orden på økonomien gjennom vanlig arbeid. Pasienten som kom i poliklinikken i går har akkurat begynt å gå på den veien: «Det var på tide!» sa han. Ja, det var det!