Hun var sliten og fortvilt. Mannen var alkoholiker og hadde drukket periodevis i mange år. Hun opplevde at ingen av strategiene hun hadde valgt var til noe hjelp. Uansett hva hun gjorde, om hun gjemte flasker, helte ut brennevin, prøvde å støtte og forstå, eller om hun kjeftet og gråt. Han stoppet ikke å drikke.

Jeg vet at kollegaene mine på Borgestadklinikken har møtt noen ektefeller/samlivspartnere som denne kvinnen. Utslitt og fortvilt, og rådløse overfor rusavhengigheten hos den de er glad i.

I møte med pårørende er det viktig å jobbe sammen med dem om å finne nye strategier for hvordan de kan hjelpes til å hjelpe seg selv. Ofte er de viklet inn i et samspill med rusmisbrukeren som tar all plass, det er ikke plass til egne behov og noen ganger heller ikke til andre familiemedlemmenes behov.

Psykologspesialist og fagsjef Frid Hansen, har i en årrekke vært svært opptatt av de pårørendes plass i rusfeltet og hun har bidratt til å løfte dem fram og synliggjøre deres liv og utfordringer.

I et intervju jeg nylig gjorde med henne sier hun blant annet at det er en balansegang for mange pårørende å finne nøkkelen til det å ta vare på seg selv og sette grenser for misbrukets konsekvenser, uten å ta avstand fra den personen som har problemer. Det å erkjenne som pårørende at det er bare misbrukeren som kan stoppe å drikke eller ruse seg, og det er bare rusmisbrukeren som kan la være å begynne igjen. Denne erkjennelsen kan være en strevsom prosess, forteller hun.

Det er også en balansegang for hjelpeapparatet mellom det å møte pårørende som ressurs og som en som trenger hjelp for egen del. Hvis pårørende skal klare å være ressurs må de først bli møtt på all den sorg, fortvilelse og avmakt de opplever og få en anerkjennelse for at de er utslitte av å være en ressurs i altfor lang tid, mener Hansen.

Hvordan hjelpe pårørende så de kan ta bedre vare på seg selv?

Sosial støtte og nettverk er viktig, men mange pårørende forteller at de opplever å ha «slitt ut» andre rundt seg. Øvrig familie og venner orker ikke lenger å høre om alt det vanskelige som er forbundet med det å være pårørende. Da kan selvhjelpsgrupper være et godt tilbud, hvor en får møte andre. Her skal de som er pårørende få hjelp til å ha fokus på seg selv og sine behov, og ikke på rusmisbrukeren.

Noen sliter så tungt og har fått så store helseproblemer at de kan få hjelp i spesialisthelsetjenesten, som for eksempel her ved Borgestadklinikken, hvor vi har egne behandlingstilbud for pårørende.Felles for tilbudene er fokus på hjelp til å hjelpe seg selv, det å komme ut av isolasjon, plassere følelser av skyld og skam, det å rette ryggen og finne måter for å leve et godt liv.