illustrasjon_unge_web (1)”Jeg er så lei meg for alle bekymringene jeg påfører foreldrene mine. Nå får jeg ikke lenger hjelp av psykologen min heller. Tror de har gitt meg opp. Jeg har en hjerneskade fordi moren min drakk alkohol i svangerskapet, og det kan jo ikke behandles. Vet du noen plass familien min kan få hjelp?” Dette var en henvendelse vi fikk fra en kvinne på 18 år. Jeg kaller henne Nina.

Nina er adoptert. Hun ble henvist barne- og ungdomspsykiatrien til utredning da hun var 14 år. Det var etter at hun hadde hatt veldig store problemer i skole og blant venner over lang tid. Hun ble sendt mellom barnevern, bup og habilitering. Da hun var 16 år fikk hun og familien beskjed om at lærevanskene og de sosiale vanskene skyldtes hennes biologiske mors alkoholbruk i svangerskap.

Vi får jevnlig liknende henvendelser. Det er som oftest fra fosterforeldre som savner skikkelig utredning av fosterbarnet, selv om de vet at biologisk mor har alvorlig rusproblem. Det er foreldre som etterlyser bedre oppfølging etter at barnet har fått diagnose. Det er også fra barnevern som ber om råd. Hvordan hjelpe familiene det gjelder? Alkohol er det rusmidlet som er mest skadelig for fosteret. Det er hjernen som er mest utsatt fordi hjernen utvikler seg gjennom hele svangerskapet.

Skader av alkoholbruk i svangerskap kalles ved en samlebetegnelse Fetal Alcohol Spectrum Disorder – FASD. Barn med FASD blir ofte misforstått i barnehage og skole fordi skaden ikke er synlig. Utfordringer som går igjen, og som lett kan føre til misforståelser er: De er flinke med ord, men har allikevel dårlig språkforståelse. De har problemer med tall og tid, kommer ofte for sent og har problemer med å disponere penger. De har problemer med å overføre erfaringer fra en situasjon til en annen. Det medfører at de gjør samme feil om og om igjen. De har oppmerksomhetsproblemer, og klarer dårlig å forholde seg til sammensatte instruksjoner. De glemmer fort. Det som ble lært i går må repeteres i morgen. Mange barn med FASD har opplevd at de gjennom barneskoletiden har blitt oppfattet som vanskelige, late, upålitelige, den som splitter vennegjengen, uoppdragen osv. Det medfører mye lidelse for det enkelte barn, og for familien.

All forskning tilsier at beste hjelp for et barn med FASD er: Tidlig utredning og diagnose, helst før skolealder. At de får vokse opp i stabile hjem. At de får tilpasset opplæring i skolen. Det å sette diagnose innenfor FASD er vanskelig. Det medfører også store etiske utfordringer. FASD sier noe om årsak til skaden. Det er en mor som drakk alkohol i svangerskapet som har skylden. Begrunnelsen for at barnet skal utredes og diagnostiseres er ikke at vi skal fordele skyld. Begrunnelsen for en tidlig diagnose er at barnet skal bli forstått med de begrensningene det har, og at barnet skal få tidlig tilpasset hjelp. Barnet skal ikke bli misforstått som den upålitelige, men skal forstås som barnet med noen medfødte begrensninger.

Nina var godt kjent med at hennes mor hadde store rusproblemer. Mor var død da diagnose ble satt. Nina har vært opptatt av hvorfor ikke mor fikk bedre hjelp da hun var gravid. Videre lurer hun på hvorfor adoptivforeldrene hennes ikke fikk bedre hjelp og informasjon da hun flyttet til dem to år gammel. De offentlige hjelperne visste at mor ruset seg mye i svangerskapet. Hun måtte vente til hun var 14 år før dette ble utredet og de hun var nær fikk en annen forståelse for hvorfor hun var som hun var. Nå er hun 18 år, og hjelpeapparatet glipper igjen. Vi har laget et magasin der vi har samlet artikler og intervjuer om FASD. Vi har intervjuet de beste fagfolkene i landet på dette området, søsken og fosterforeldre. I magasinet finner du også oversikt over filmer og skriftlige veiledere for skole som er tilpasset norske forhold. Du kan laste ned magasinet her 

Trenger du flere får du magasinet gratis tilsendt ved henvendelse info@borgestadklinikken.no. NB Historien er noe endret for at Nina ikke skal kunne kjennes igjen.