illustrasjon

illustrasjon

 

«Det var en gris som spiste is! Er de’kke rart? Er de’kke rart?
Det var en gris som spiste is!
Jeg tror de’kke før jeg får se det!»

Dette er Lillebjørn Nilsen sine ord, fra sangen «Er de’kke rart«. Og ja, det er jo rart med en gris som spiser is og en ku som var sjalu. Her det kanskje riktig å ikke tro det før en ser det.

Det er også rart og vanskelig å forstå, ikke minst å se for seg, hvilke forhold alt for mange barn lever under i Norge i dag. Kanskje er det derfor det er så vanskelig for oss å melde ifra om barn og unge som ikke har det bra?

Mange barn vokser opp under forhold vi ikke skulle tro var mulig. Mange barn prøver så godt de kan å skjule hvordan det er hjemme, med stort hell dessverre. Mange barn ender opp som klovner eller bråkmakere på skolen, fordi hodet er så fullt av andre ting at fag bare ikke har noen plass. Mange barn blir små voksne, med alt for stort ansvar. Mange barn mister hele barndommen, fordi det er de voksnes behov som står i fokus.

De aller aller fleste av oss ville varslet hvis vi mistenkte at noen vi kjente ble utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep. Men det er et stort gap mellom hva vi vil gjøre og hva vi faktisk gjør.

Det er kanskje blitt slik at Lillebjørns «Jeg tror de’kke før jeg får se det»» må gjøres om til «Jeg ser de’kke før jeg tror det». I anledning utgivelse av boken «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl«, om Christoffer Gjerstad Kihle, skrev journalist Kari Gisholt i avisa Varden en tankevekkende kommentar som gjorde veldig inntrykk på meg. Det var før jul, og mange var i gang med julegaveinnkjøp. Ifølge Gisholt var det nettopp denne boken som burde ligge under alles juletre. For når Christoffer måtte tåle det han opplevde uten at noen grep inn, må vi i det minste tåle å lese om det for å unngå at det skjer igjen ifølge henne. Vi må se det for å tro det! Skal vi klare det må vi sette barna høyest i vårt lojalitetshierarki, ikke de voksne. Selv om det kan gå ut over voksne vi kjenner, være seg venner, familie, naboer eller andre. Vi voksne må bry oss på barns vegne.

Redd Barna  har hatt kampanjen «Vennligst forstyrr». Og jeg låner deres slagord uten å spørre. Vi kan ikke vente på at andre skal gripe inn. Det er vi, du og jeg, som kan endre disse dystre tallene og skape en forskjell.
VENNLIGST FORSTYRR!