Etter at jeg hadde gått inn og ut av behandling i fem år var jeg heldig som fikk lov til å begynne på skole og utdanne meg til vernepleier. Utdanningen ble mitt prosjekt som gjorde at jeg i dag har et nytt liv. Skole og brukerorganisasjonen A-larm er hovedgrunnen til at jeg lykkes. Dessverre får ikke mange den muligheten jeg fikk; et ettervern over tre år som bygde meg opp igjen og ga meg et nytt nettverk. Jeg tror at alle trenger et prosjekt som motiverer for rusfrihet.

I dagens blogg velger jeg å fokusere på ruspolitikk; mye er bra i dagens rusomsorg men mye kan forbedres. Min oppgave som brukerrepresentant er å si fra om det som ikke fungerer

Det viser seg gang på gang at brukere ikke har en egnet bolig eller aktivitetstilbud etter utskrivelse. Det viser seg at samhandlingen mellom ulike aktører i rusbehandling ikke er bra nok. Og at brukere må vente for lenge på behandling.

Hva er god rusomsorg?

Rusomsorg handler om omsorg for enkeltmennesker i samfunnet vårt. En god rusomsorg sørger for at både pårørende og brukere får en bedre hverdag. Om vi sier at ti prosent av Norges befolkning har et rusproblem så betyr det egentlig at de fleste av oss må forholde oss til personer med rus og avhengighetsproblematikk. Når en bruker venter tre måneder på behandling vil det bety at pårørende også må vente i tre måneder.Rusomsorg og ruspolitikk engasjerer mange, og kanskje det er derfor mange politikere har ruspolitiske utspill i valgkampen? Utfordringen for politikerne er å gi kommunene de rammene de trenger etter valget for å skape gode nok tilbud for rusmisbrukerne.

Kommunene er ikke i stand til å skape gode forsvarlige tilbud og vil ikke bli det før politikerne innser at rusfeltet trenger en økonomisk opptrapping, fortrinnsvis med øremerkede midler til rusfeltet. Vi har i mange år hørt om pasienter som ramler mellom to stoler, og i dag er dette tilfellet for mange som er på vei inn eller ut av behandling. Hva om man faktisk gjør et forsøk på å sette disse stolene sammen? Samhandlingsreformen fungerer ikke slik ting er pr i dag for russektoren. Hvordan skal kommunene og spesialisthelsetjenesten samhandle når dagene brukes til brannslukking i eget hus?

 

Hva er mitt ønske fra politikerne etter valget da?

Som brukerrepresentant er det vanskelig og sitte på sidelinjen når det i løpet av de siste året er lagt ned behandlingsplasser med kompetanse innen rusbehandling. Er virkelig anbudsrundene som man har gjennomført til beste for brukerne? Mange private langtidsinstitusjoner mistet avtalene med helseforetakene, og heile anbudsprosessen kunne virke som en parodi på dårlig og uforutsigbar rus politikk. I denne prosessen mister man gode fagfolk og behandlingsplasser med gode resultater.

 

Jeg vil ha rett behandling til rett pasient, og da er det mindre viktig om det er korttids- eller langtidsbehandling, eller om tilbudene er offentlige eller private. Men jeg vil ha et behandlingsapparat som gjenspeiler behovene i befolkningen, og som har kapasitet til å ta inn brukere som ønsker behandling. Jeg ønsker meg en rusomsorg med nok kapasitet til å handle når motivasjonen er der, og som gir den behandlingen som trengs når den trengs. Jeg ønsker meg øremerkede midler til kommunen og mer midler til rimelige lavterskel tilbud. Det er ofte disse tilbudene som gir mest tilbake til brukerne pr krone. Jeg ønsker at dere planlegger morgendagens rusomsorg med fagfolk fra kommunene, spesialisthelsetjenesten, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. Slik at alle aktører i rusomsorgen kan få forutsigbare rammebetingelser.

Rusfrie felleskap

Skal man klare og bli rusfri trenger man et alternativ til rusen.  Man trenger en mening med valget om rusfrihet. Rusfrie felleskap, livskvalitet, aktivitet, og motivasjon er nøkkelord i tilfriskningsprosjekter. Prosjektet «mitt liv» må tas på alvor. Husk at et godt tilrettelagt etterverns- tilbud kan være det som holder en rusmisbruker borte fra den neste sprekken. Ettervern lønner seg, det håper jeg politikerne forstår etter valget også.