tristDette var en uttalelse lærer til Emma, 10 år, kom med i et samarbeidsmøte. Lærer har over tid vært bekymret for Emma. Hun har mye fravær, virker trist og går mye alene. Den lille familien bor avsides, og lærer vet at Emma ikke er med på noen aktiviteter på fritiden. Andre lærere har møtt far full og aggressiv på byen flere ganger.
For et år siden meldte en annen lærer fra til barnevernet da Emma sa at hun gruet for å gå hjem fordi far var sint på henne. Den gangen ble saken henlagt. Nå har den nye læreren tatt opp med foreldrene at Emma virker deprimert, og at fraværet er bekymringsfullt stort. Far ble sint fordi skolen blandet seg i private ting. Mor sa lite i samtalen.

Dette er en situasjon jeg møter jevnlig i samarbeidsmøter. Familier som er meldt til barnevern. Saken blir henlagt. Skole eller barnehage er fortsatt bekymret, men kvier seg for en ny melding til barnevern.
I mange saker er begrunnelsen for henleggelsen barnevernets manglende mulighet for å pålegge foreldrene å ta imot hjelpetiltak.
Dette er også en utfordring som blir drøftet i odelstingsproposisjonen som kom nå i vår,” Endringer i barnevernloven». Der kan vi lese at Helsetilsynets rapport gir eksempler på kommuner hvor undersøkelser blir henlagt uten tiltak, selv om det var alvorlig bekymring for barnets situasjon i hjemmet. En del henleggelser skyldes at foreldrene ikke ønsker tiltak. Barnevernet har da ikke makt til å pålegge foreldrene å ta imot hjelp. Saken må i tilfelle være så alvorlig at det kan være aktuelt å vurdere omsorgsovertakelse.

Departementet vil utrede om hjelpetiltak i større grad enn i dag skal kunne pålegges foreldre. Dette går også frem av odelstingsproposisjonen.

Dette er et forslag som er bra for barn som lever i utsatte situasjoner. Barnevernet har tre måneder på seg til å undersøke en sak. I familier der den ene voksne er kontrollerende er det vanskelig å få innsyn i hva som egentlig skjer i familien. Barna og den andre voksne kan bli truet til ikke å fortelle. Det kan være situasjonen i Emmas tilfelle. En kontrollerende foreldre kan i dag sette en stopper for at barnet får hjelp. I Emmas tilfelle viste det seg at barnevernet ved forrige undersøkelse hadde tilbudt at Emma fikk kontakt med psykolog, og støttekontakt som kunne ta henne med i et kor. Det ville hun selv gjerne, men far nektet.

Hvis noen av dere som kan påvirke den videre utredningen leser dette, så håper jeg at forslaget om å gi barnevernet makt til å pålegge hjelpetiltak kan utredes raskt, og at konklusjonen blir at barnets rett til riktig hjelp på rett tid blir tydeligere i norsk barnevernlov.

Frem til det blir en endring må vi alle fortsette å melde til barnevern når vi er bekymret, selv om vi er skuffet over tidligere henleggelser.

Jeg vil også gi dere som jobber i barnevernet et råd. Dere skal gi en tilbakemelding til melder når saken er undersøkt. Så langt dere har mulighet bør dere også gi melder tilbakemelding om at familien har fått tilbud som dere ikke kan påtvinge dem. Det gir melder en bedre forståelse, og fremmer videre samarbeid.