illustrasjonsfoto

illustrasjonsfoto

Ved Borgestadklinikken har vi gjennom mange år hatt egne behandlingstilbud for pårørende til rusmiddelmisbrukere, og gruppen søsken som ber om hjelp, øker. Kanskje henger dette sammen med at det er mer åpenhet og mindre tabuisert å be om hjelp for rusrelaterte problemer.Alle søsknene jeg har møtt har lært meg noe om hva slags konsekvenser det kan få og ha en bror eller søster med rusmiddelproblemer.

Opplever å bli glemt

En fellesnevner er at de på mange vis ofte føler seg oversett og «glemt» Mange søsken klarer selv å rydde opp i de vansker de møter når en bror eller søster får rusmiddelproblemer, men de som ber om hjelp sliter med mange slags problemer.

Ved at foreldrene har måttet konsentrere seg så mye om det barnet som misbruker rusmidler, forteller mange unge søsken om følelsen av å bli oversett av mor og far. Søsken opplever at viktige begivenheter i deres eget liv kommer i andre og tredje rekke. Bekreftelse og opplevelsen av å bli sett er ikke der. Bråk og uro skaper følelser av utrygghet og uforutsigbarhet. De forteller om frykt for å møte på bror eller søster i rusa tilstand, og også å bli utsatt for appeller og trusler fra rusa søsken. Mange søsken forteller også at de kunne oppleve strenge sanksjonerte beskjeder om og ikke fortelle ting til foreldrene. Noen sier de ofte unnlot å fortelle at de hadde søsken med rusmiddelproblemer. Ofte skammet de seg, og var redde for hva andre tenkte og trodde om dem.

Mye frykt

Søsken forteller også ofte om egen dårlig samvittighet. De blir selv fanget inn i det rusrelaterte samspillet, hvor det å forsøke å hjelpe bror eller søster blir en viktig mekanisme. De kan også være redde og styrt av frykt for hva som kan skje om de ikke fortsetter å hjelpe. Frykt for å miste en bror eller søster i en overdose, er overhengende for de fleste. Mange strekker seg langt utover det som er hensiktsmessig.

Maktesløshet

Den tredje type problemer vi ser søsken sliter med er at de ofte opplever å måtte stå i trykket fra foreldrene, som i sin fortvilelse forventer at søsken skal være med å hjelpe. Det kan være vanskelig over tid å se en mamma som sliter seg ut, og som bortforklarer og unnskylder, og som også kanskje hjelper på måter som bidrar til at det barnet som ruser seg lettere kan fortsette. Mange forteller om fedre som blir maktesløse og fortvilte, og noen har måttet gå i mellom når det har blitt krangler.

Terapi nytter

Mine erfaringer etter møter med søsken i terapirommet er at det hjelper å dele tanker og følelser. Det hjelper å plassere følelsen av ikke å strekke til og føle seg oversett. De ønsker å finne tiltak som kan hjelpe bror eller søster ut av misbruket, men det kan være et nyttig perspektiv å se nærmere på hvordan hjelpen har fungert. Hvilke grenser skal de sette for seg selv i fremtiden? Min erfaring er at søsken som søker terapi har nytte av dette, de finner nye perspektiver og måter å leve videre med det å være søsken til en rusmiddelmisbruker.

Gjesteblogger Siv Merethe Myhra har bakgrunn som familieterapeut ved Borgestadklinikken, og har jobbet både med rusmiddelmisbrukere og pårørende. Nå er hun spesialkonsulent og doktorgradsstipendiat ved vårt kompetansesenter.