illustrasjonsfoto

illustrasjonsfoto

Jeg fikk en telefon nylig fra en dame som presenterte seg og fortalte hun jobbet i helsevesenet.Hun spurte etter noen av våre artikler og hefter om barn som vokser opp i hjem med rusproblemer. Men fortalte også ganske raskt at hun selv var bekymret for et barn på grunn av foreldrenes drikkevaner. Barnet var hennes niese, mammaen som drakk var hennes svigerinne.

Hun så som fagperson, og som søster og tante, en mamma som hadde vin i tekoppen på hverdagene, som oftere og oftere droppet familiesammenkomster, som det noen ganger luktet alkohol av, men som hadde hus og hjem «på stell». Hun så ei lita jente som ikke virket glad, og som så ut til å ha «radaren på» ved å ha mye fokus på mamma og hennes humør og fungering.

-Vi har forsøkt å snakke med svigerinnen min, og gi uttrykk for bekymringen. Hun benekter drikkeproblemene, og stenger oss enda mer ute.

Det er vanskelig å snakke om alkoholvanene våre med hverandre. Det oppleves invaderende og som om vi bryr oss om noe vi ikke har noe med. Det er ubehagelig når vi møter sinne fordi vi «blander oss». Vi må også tåle at eget forbruk blir sett: »hvordan er det med deg og ditt bruk du som mener noe om måten jeg drikker på»?

-Presser jeg på er jeg redd vi mister all kontakt, og hvordan skal jeg da være til hjelp for niesen min, sa hun.

Hun stod overfor noen store dilemmaer. Hun satte selv ord på det, når hun sa at som fagperson så burde hun både ha kompetanse og innsikt til å gjøre de rette tingene, men som nær slektning ble dette veldig vanskelig. Frykten for at kontakten med søsteren skulle blir brutt og frykten for å såre henne og kanskje også ta feil, var stor.

Vi snakket sammen om betydningen av å ha fokus på barnet som har det vanskelig og forsøke å få mor i dialog rundt hvordan barnet har det og hvilke signaler barnet har. Mødre med alkoholproblemer er ikke annerledes enn andre mødre, de elsker også barnet sitt og vil barnet sitt vel. Det er vår grunnholdning her på Borgestadklinikken.

Det er slitsomt, vanskelig og belastende å møte sinne, benektning, bagatellisering og idyllisering som en kan møte når en tar opp bekymringer som dette.

Men vårt råd er; hold fast ved bekymringen! Vær direkte, tilby hjelp og støtte og vær tydelig på at en beruset mor ikke kan være den nærværende moren barnet trenger.