Mother Watching Baby

Det lå melding på svareren om jeg kunne ringe Victoria. Jeg ble med en gang bekymret. Victoria ble utskrevet fra avdeling for gravide med rusproblemer for et år siden. Hun reiste hjem sammen med lille Sophie, som var født fire uker for tidlig. Vi vet at Sophie var utsatt for mye rus tidlig i svangerskapet. De siste seks månedene i mammas mage hadde hun det stabilt og bra. Men hun er et skjørt barn.
Mamma, Victoria, har også en vanskelig historie. En historie med en ustabil mamma og en fraværende pappa. Fra tidlig ungdom eksperimenterte hun med rusmidler.

Men Victoria hadde en veldig bra utvikling de seks månedene hun var i avdeling for gravide. Derfor fikk hun reise hjem og være heltidsmamma for Sophie. Da hun reiste fra oss var det laget en god plan, men jeg har erfart at mange planer ikke fungerer.

Derfor ble jeg engstelig da det lå melding til meg. Har Victoria sprukket nå? Ble det for vanskelig for den lille familien?

Jeg grudde for å ringe opp.

Men det var ikke sprekk Victoria ville fortelle om. Det var noe bagatellmessig hun oppgav som grunn for at hun ringte. Hun ville fortelle, fortelle om Sophie. Det var en stolt mamma jeg snakket med. Stolt over Sophie som akkurat har startet i barnehagen. Sophie som er noe sen i utvikling, men som stadig gjør nye fremskritt. Sophie som må ha sterke briller, men som ikke river dem av. Det nydelige håret som begynner å krølle seg, smilehullene. Sophie, som er verdens skjønneste jente, og som har så herlig latter.

Det var så nydelig å le sammen med Victoria, dele gledene og seirene. Glemme den magre jenta vi fikk inn i avdeling for snart to år siden.
Det var så nydelig med en solskinnshistorie nå midt i mørketiden.

Victoria har ingen mamma eller pappa å dele gledene med. Rusen ble forbannelsen i deres liv. Der er ingen mamma hun kan spør om råd, ingen som kommer med bursdagspresang, ingen å dele sorger og gleder med. Turid, som jobber i barnvernet, har vært den som har vært den næreste dette året. Turid har lyttet, og Turid har delt. Men nå har Turid akkurat blitt mamma selv.

Victoria og Sophie har fått veldig god hjelp av de offisielle hjelperne. Det er også en del av solskinnet i denne historien. Hun bor i en kommune der de lager gode planer, og følger dem. De samarbeider med sykehus og barnepsykiatri. Kontrollene er mange og hyppige, og det føles trygt og godt. Barnvernet har gode støttetiltak.

Det er dette samhandlingsreformen handler om – handle sammen, tilby støtte tidlig. Andre kommuner har mye å lære av gode eksempler.

For et års tid siden kom det retningslinje for gravide og familier i LAR behandling. Der er gode anbefalinger for oppfølging av barn eksponert for LAR medikamenter i svangerskap. Mange av de samme anbefalingene kan barn som Sophie ha nytte av. Det har hjelperne rundt Victoria og Sophie forstått.

Det er mange utfordringer for den lille familien videre. Sorgen over at Sophie sannsynligvis har noen begrensninger på grunn av rusen hun ble påført tidlig i svangerskapet. Kampen mot russuget de vanskelige dagene. Savnet av familien.

Jobben må Victoria gjøre selv – men hun har veldig, veldig gode hjelpere. På tross av skjørheten så har Sophie fått en trygg start i livet.