Jeg har det siste fem årene vært medlem i brukerrådet til Blå Kors sør. Jeg engasjerer meg for brukermedvirkning fordi jeg mener at vi som har vært inne i behandling har noe å tilføre tjenesteapparatet.  En bruker sa det veldig fint når hun ble spurt om hvorfor hun var opptatt av erfaringskompetanse og brukermedvirkning:

 ”Så har kanskje ikke alle mine erfaringer vært forgjeves”.

 Det er sånn at alkohol rammer både brukere, pårørende og samfunnet for øvrig. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er store.  Man har regnet ut at bare alkoholen koster det norske samfunnet ca.18 milliarder i året.  Selv om dette er enorme summer er det de menneskelige aspektene ved rusavhengighet jeg personlig er opptatt av.

I 2011 var det registrert 6788 sykehusinnleggelser som var direkte alkoholrelatert. Man regner at så mange som100.000 barn rammes av voksnes rusbruk på en sånn måte at det går ut over deres oppvekst og hverdag. 50.000 kvinner skades hvert år av en beruset person. 100 dødsfall i trafikken hvert år kan relateres til rus. Bak disse tallene er det menneskeskjebner.

Det ironiske med dette er at vi som velger avholdenhet enten av religiøse grunner eller som meg, som er alkoholiker , ofte blir sett litt ”rart” på.  På mange sosiale arenaer er vi bortimot ”funksjonshemmede”.  Jeg føler meg mer unormal i dag som edru, enn som tung rusmisbruker!

Nytt år nye muligheter

Det er  januar, et nytt år gir nye muligheter. Man tar med seg erfaringer og refleksjoner fra året som var, og forhåpentligvis har man lært noe av det. Læring handler om å ta lærdom av de opplevelsene, erfaringene og ikke minst feilene man gjør. Min egen læringskurve har de siste årene vært bratt. Jeg har i voksen alder tatt en ny utdannelse, og startet livet på nytt etter jeg hadde fylt 35 år. Det har kostet meg mye, men det har gitt meg så uendelig mye mer tilbake.

Det å endre drastisk på ting i livet er noe som krever mye; egeninnsats, stahet, motivasjon, planlegging, og ikke minst realistiske mål. Men til syvende og sist er det personen som skal utføre endringen det kommer an på. Slik er det også med en rusmisbruker som legger seg inn i behandling.  Fagfolk kan motivere og legge til rette, men en rusmisbruker må gjøre jobben selv. Dette må vi som brukere ta inn over oss. Mens fagfolk må ta inn over seg at det er de gode møtene og de gode relasjonene som skaper endring på sikt.

Jeg har vært så heldig at jeg fikk bli rusfri, det hadde jeg aldri klart uten gode møter fra fagfolk og pårørende som aldri mistet troen på meg. Å bli rusfri er også en prosess der andres tro på prosjektet er minst like viktig som egen tro. Mange rusmisbrukere trenger flere runder for å bli rusfri, jeg selv gikk inn og ut av behandling i fem år før jeg fikk det til.

Mitt råd til den som ruser seg er enkelt: jo flere ganger du prøver jo større er mulighetene for å klare det. Gjør noe med misbruket ditt, det er aldri for sent.

Jeg har endret meg mye de siste årene og noen sier de ikke kjenner igjen meningene mine.

Svaret jeg ofte gir da er; ” Man lærer så lenge man har lever”!