nettslit_web«Data, det er min måte» sa en av de unge dataspillavhengige guttene som er med i behandlingsprosjektet med å prøve ut en ny manual for dataspillavhengig ungdom mellom 12-20 år på Borgestadklinikken. Han synes, som de andre fem jevnaldrende som trofast kommer til samtaler på mitt kontor, at det er ganske så unødvendig å gå i behandling for noe som ikke er et problem. Tvert om, å spille dataspill og surfe på nettet er noe av det artigste som finnes. Det er her det skjer, det er her man treffes, utveksler, samarbeider, spiller, oppdager og avtaler å gjøre ting sammen. Det er til og med her en må levere leksene, på Fronter.

«Dataspill og surfing er vår måte, det er dere gammeldagse voksne som ikke skjønner det», sier ungdommene til meg. Javel? Men hva med når ungdommens forståelse og kultur kolliderer med foreldrenes oppfatning av hva en ungdom skal engasjere seg i?
Det er foreldrene som bekymrer seg over de unge som tilbringe nesten hele fritida på data’n. Foreldrene har melder sin bekymring til oss om at ungdommen sitter hele ettermiddagen og kvelden klistret til skjermen og ikke er til å få i gang med andre aktiviteter.. En kollega sa det slik: «Før var det slitsomt å få de unge til å komme inn om kvelden, nå er det slitsomt å få dem ut».

For mens de unge sitter ved skjermen konsentrerte, opptatte, entusiastiske og lever livet på nettet, får de ikke med seg at skoleprestasjonene går nedover, leksene ikke blir gjort, middagene ikke spist, rommet rotet til, døgnet snudd og at foreldrene blir mer og mer hjelpeløst sinte og fortvilte. Etter hvert surner stemningen, det blir stadige krangler, raseri for å bli forstyrret og ikke få spille som en vil, frustrasjon over å ikke henge med i skolefagene og irritasjon over foreldrenes forsøk på å sette grenser.
En annen kollega, Dr Mark Griffiths sa det slik: «Den fundamentale forskjellen på en gledelig, positiv aktivitet og avhengighet, er at sunne aktiviteter tilfører livet noe, mens avhengighet tar noe bort fra det.» Mange ungdommers databruk fjerner utvilsomt noe fra livene deres og gir dem problemer de trenger hjelp med.

Hver familie må ta stilling til hvordan de skal ha det hjemme hos seg i forhold til pc-aktivitet og dataspill. Hvor mange timer er det ok for ungdommen å spille på hverdager og i helgene? Skal leksene gjøres først? Når på kvelden skal dataaktivitet avsluttes? Må familien lage regler som får konsekvenser om de brytes? Greier familien å løse dette selv, eller trenger de hjelp utenfra?

Det er hjelp å få på mange plan. Barnevakten.no gir gode råd til foreldre om spillvett. KoRus Øst har gitt ut foreldre- og lærerveileder som ligger lett tilgjengelig på nettet. Hjelpelinjen for spilleavhengige, tlf. 800 800 40 kjenner alle landets behandlingstilbud og kan gi gode råd.
Min erfaring som behandler er at ungdommene og foreldrene kan finne ut av dette sammen gjennom forhandlinger og avtale om hvordan databruken skal være hjemme.