Det er slutt på øremerkede midler til rusarbeidet i kommuenen fra nyttår. Det er bekymringsfullt!  Vi vet også at de økonomiske konsekvensene av Samhandlingsreformen har møtt kommunene, særlig de kommunene som ikke var godt forberedt på å ta oppgaver som sykehusene hittil har tatt for dem. Når kommunene ikke selv gjør det, må kommunene betale for sykehustjenestene, slik at de økte bevilgningene til kommunene som følge av reformen, spises opp og gir underskudd.

Samtidig som kommunene møter denne virkeligheten, er det altså også slutt på øremerkede midler til rusarbeidet i kommunene fra nyttår. Visstnok kommer pengene som før, men nå som del av rammetilskuddene. Med andre ord er det nå opp til kommunene, og det kommunale selvstyret, å forvalte midlene på den måten kommunen selv finner best.

Kommunale underskudd koblet med fristilling av midler kan være bekymringsfullt. Ikke det at jeg tror rusarbeidet blir lagt ned, men det ligger en mulighet her for at de tidligere øremerkede midlene til rus delvis vil kunne bli brukt til andre gode formål, slik som en saldering av et kommunalt underskudd på særlig helse og omsorg.

For samtidig med at Samhandlingsreformen gir underskudd, har russektoren ennå ikke blitt en del av den samme reformen. Foreløpig vil altså kommunene på kort sikt tjene på å la andre ta kostnadene om deres eget rusarbeid svikter. Igjen, det behøver ikke bli slik, men når rus går inn i rammetilskuddet, samtidig som rus ikke er en del av samhandlingsrerformen, frykter jeg at rusarbeidet blir nedprioritert.

Jeg er opptatt av å peke på at rus griper inn i somatikken, inn i folkehelsen, som en rød tråd. Rus er en folkehelseutfordring i seg selv, men også en helt sentral indikator på hvordan det står til med folkehelsen  i kommunen til enhver tid. Ved å holde blikket på russituasjonen, vil kommunen gis et styringsparameter som gjør at dagens samhandlings-underskudd kan omgjøres til fremtidens samhandlings-overskudd! Og ved å forberede seg allerede nå til den dagen russektoren blir en del av Samhandlingsreformen, vil kommunene også vaksinere seg selv mot det de i dag opplever med krav som ikke kan møtes.

Å synliggjøre disse sentrale sammenhengene slik at kommuneadministrasjon og politikere forstår dem, er en solid utfordring for oss som jobber i rusfeltet. Men når det blir synlig at rusarbeidet ikke bare er et vedheng til folkehelsearbeidet, men er helt sentralt i dette, vil også sparepotensialet over et bredt felt av folkehelseutfordringer bli synlig for kommunene.

Illustrasjon: Wikimedia commons