I forberedelsene til konferansen har jeg arbeidet med utgivelsen av et blad hvor fokus i år er rus, familier og voldsproblematikk. Jeg har snakket med engasjerte, dyktige fagfolk som jobber med å rette opp voldens skadevirkninger i kropper og i sinn hos de som har vært rammet og hos de som har utøvd vold. Det har  utfordret noen av de oppfatningene jeg har hatt om vold og voldsutøvelse.

Per Isdal, kjent fra Alternativ til Vold, sier « Det er noe veldig traumatiserende i det å ha traumatisert andre.».- Det er tung bør å bære når du tar innover deg og forstår at du har skadet de du elsker. Dette må de som har utøvd skaden bli møtt på og de må få hjelp, sier Isdal som representerer en organisasjon som gjør nettopp dette. Han utfordrer også rusfeltet til i større grad å gi rom for voldsbearbeidelse og integrere dette i rusbehandlingen. Det har de gjort ved vår avdeling på Loland, der kvinner og menn er i såkalte «voldsgrupper».

Jeg traff en av kvinnene som fortalte om hvorfor hun hadde behov for å gå i et slikt gruppeopplegg. Det var rystende å høre noe av det hun hadde vært utsatt for. Fryktelige overgrep i et beinhardt og nådeløst rusmiljø. Å snakke om dette i et trygt og ivaretakende miljø, og fortelle om det som hadde hendt til noen som orket å høre på og som ikke gikk i stykker av fortellingen hennes, hjalp henne videre. Min noe stereotype oppfatning av at hun som kvinne var offer og at det alltid er menn som er utøvere av volden, måtte jeg også revurdere da hun også fortalte at hun selv hadde hatt et alvorlig sinnemestringsproblem. Både kvinner og menn er utøvere av vold, vitner til vold og de er utsatt for vold. Bildet er ikke bare svart og hvitt, selv om det fortsatt er slik at det som oftest er menn som er voldsutøvere,  fortalte Per Isdal meg videre.

Når det gjelder barna er det imidlertid ikke så mange nyanser. Barn skal ikke oppleve å bli utsatt for vold, de skal heller ikke se eller høre voldsutøvelse hjemme. Europarådet har definert vold slik: « Enhver handling eller forsømmelse som undergraver livet, den fysiske eller psykologiske integriteten eller friheten til et annet familiemedlem, eller som alvorlig skader utviklingen av hans eller hennes personlighet». Dette er sterke ord, ikke minst når vi leser den med tanke på et barns oppvekst- og utviklingsmiljø.Familievold påvirker barnets hjerne og svekker immunsystemet, de kan få problemer med å lære det de skal på skolen og regulere følelsene sine. Barnet er mest utsatt og mest sårbar av alle i familien.

 

Fagfolk fra kommuner, organisasjoner og spesialisthelsetjenesten innenfor rus og innenfor psykiatrien er samlet til Barnet og Rusen -konferansen denne uken. Vi skal inspireres og få mer kunnskap om sammenhengen mellom rus- og voldsproblematikk hos enkeltpersoner og  i familier. Og særlig skal vi ha fokus på barna, fordi vold i alle former er en krenkelse som barn skal beskyttes mot!