Illustrasjonsfoto av kvinne Alle forestillinger om det å være en ansvarlig og god mamma kan se ut til å bli brutt når en mor ruser seg, og ikke er i stand til å ta skikkelig vare på barna sine.

Jeg har fått en bedre forståelse av hva det innebærer å være kvinne, mor og ha et avhengigrelatert problem gjennom noen av pasientene våre. Det å få et lite gløtt inn i smerten kvinnene har over å være mor OG rusmisbruker har gjort inntrykk på meg. Kanskje særlig fordi jeg selv er mamma. De er glade i barna sine og ønsker det beste for dem, likevel har de ruset seg, mens barnet var i magen, eller seinere mens barnet vokser til. Når rusen er borte kommer skyldfølelsen og sorgen for fullt over det som var og de valg som ble tatt. Den smerten må de leve med resten av livet, og de må klare å leve med dette uten å ruse bort de vanskelige følelsene.

En av de kvinnene jeg har snakket med om dette er en godt voksen kvinne som i dag som har voksne barn. Men da barna var små hadde hun et alvorlig alkoholproblem. Hun har fortalt om hvordan hun flyttet med barna flere ganger i håp om at når de bare kom til et nytt sted kunne de starte med blanke ark, og alt ville bli bra. Dessverre ble det ikke slik, avhengighet kan du ikke flytte fra. Hun valgte etter hvert behandling og for henne var det nødvendig å bestemme seg for å holde seg helt borte fra alkohol. Med livet som nykter kom også skyldfølelsen for fullt.

Jeg så at det fortsatt var vanskelig for henne å snakke om og tenke på, at hun var en mamma som drakk da barna var små, selv om det nå lå mange år tilbake i tid. Å innse at barna hadde det vondt på grunn av hennes valg er en tung bør å bære. Samtidig lyser hun av glede og stolthet over å ha klart å snu livet og at familien hadde lagt de vonde årene bak seg etter en prosess med bearbeidelse og forsoning.

Jeg har stor respekt for denne kvinnen, som står rakrygget og rusfri i dag, og som forteller og deler sine livsnederlag med andre for å være til hjelp. Jeg deler historien videre her på bloggen i håp om at den kan være et bidrag til mer forståelse om hvilken stor jobb kvinnene og mødrene gjør når de skal ut av misbruket.

Historien er også en påminnelse om at et rusmiddelmisbruk ikke bare rammer den som ruser seg, men i stor grad de som står misbrukeren nær. Familiene bør derfor få helhetlig hjelp fordi dette er effektivt både for pasienten og for hele familiens problematikk.